1
9
100
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Et sett bestående av fire truger lagd for bruk på arbeidshest ved kjøring i løs snø og på snødekte, men ikke tilfrosne myrer. Trugene er rammekonstruksjoner, lagd av jernstenger med en ytre diameter på drøyt 1 centimeter og av om lag 3 millimeter tjukke bandjern. Stengene i de ytre rammene er bøyd slik at de danner tilnærmete rektangler, drøyt 30 centimeter lange og om lag 25 centimeter brede. Hjørnene er imidlertid avrundete og de bakre endestykkene er noe innsvungne. Rammene er avstivet i bredderetningen ved hjelp av to bandjern, hvorav de bakerste har en oppbrett som antakelig er lagd som anlegg for hakene i (de bakre) ytterendene av hesteskoene. På de kraftigste midtbandenes oversider er det spalter i «ombretten» (ytterst mot ramma) der det er innsatt jernører som det er hengslet bueformete jernbøyler for forankring over kodepartiene foran på hestebeina. Den underste av disse bøylene har en slags kamstruktur, som den øverste ble forankret i. For å forebygge gnag mot hestebeina har produsenten lagt gummiforinger - sannsynligvis utskåret fra utslitte dekk - på undersidene av kambøylene. Gummimaterialet er dessverre oppsprukket og sprøtt, og på ei av trugene (oppringelig registrert som SJF.05380 a) har den løsnet. På undersida av de samme tverrbandene som festebøylene sitter i er det for øvrig påskrudd cirka 2 centimeter høye jern med T-formet tverrsnitt, åpenbart plassert der for å forebygge at den trugebrukende hesten skulle sli unødig i oppover- eller nedoverbakker. Det er endene på «ørene» for bøylebeslagene som tjener som gjengete festepunkter for de nevnte broddejernene. I lengderetningen har produsenten lavstivet trugerammene ved å legge bandjern i en slags Y-form, med «åpningen» framovervendt, antakelig for å unngå at grevene på hesteskoene i skulle slite på trugene. Rammekonstruksjonene er også avstivet med skråband i «hjørnene» foran. Sammenføyiingene av de avstivende bandene er utført ved hjelp av klinknagler. Trugene er innsatt med rød lakk, som antakelig skulle forebygge rust, i hvert fall mens trugene var nye. Dette settet virker lite slitt. Se ellers fanen «Opplysninger». Med denne gjenstanden fulgte det også en jerntein - en slags nøkkel. Dette objektet er 12,7 centimeter langt og har en spisset krok i den ene enden og et ovalt, bøyd øye i den andre. Nøkkelen skal ha vært brukt til å løsne låsen med når den satt hardt fast.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo