Norges første professor i øyemedisin Hjalmar Schiøtz (1850–1927) utviklet og forbedret stadig dette instrumentet, som kalles et tonometer, for å oppdage tidlige tegn på den alminne ...
Norges første professor i øyemedisin Hjalmar Schiøtz (1850–1927) utviklet og forbedret stadig dette instrumentet, som kalles et tonometer, for å oppdage tidlige tegn på den alminnelige øyesykdommen glaukom (grønn stær). Ved hjelp av en liten pinne som så vidt berører hornhinnen, er det mulig å måle hvor «hardt» øyet er. Slik kunne leger oppdage høyt trykk på innsiden av øyet, noe som er et tidlig tegn på grønn stær. Schiøtz introduserte sitt første tonometer i 1905. Denne utgaven ble laget i 1926. Schiøtz-tonometer er enkelt å bruke, holdbart og billig, og er derfor fortsatt i bruk mange steder i verden.
Schiøtz tonometer er et måleinstrument som settes på hornhinnen når pasienten ligger på ryggen og ser opp i taket. Det dryppes en dråpe bedøvelse i øyet først. Nederste delen av tonometeret er del av innsiden av en kule som passer på formen på hornhinnen. I sentrum er en stang igjennnom et hull med diameter 2-3 mm. Vekten av stanga og lodd som kan legges på trykker hornhinna inn. En skala som indikerer hvor mye stanga trykkes inn avleses. En tabell angir trykket i øyet ved forskjellig grad av inntrykking og forskjellige vekter. Schiøtz tonometer ble konstruert av Hjalmar Schiøtz på begynnelsen av 1900 tallet og har blitt brukt over hele verden.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».