Høvre og bogtre

About the object

• about
  Høvre i bjørk (VHV0440a). Høvret har U-formet jernbøyle for feste av ryggreim/bakgjord. Intakt ryggreim i lær ført gjennom ryggreimfestet og bundet sammen med hyssing og en bit svineskinn. To hull gjennom treet for tømmer, det ene reparert med jernbeslag; to x to hull for seleputer/seleballer. To intakte seleballer av tre festet...

  Høvre i bjørk (VHV0440a). Høvret har U-formet jernbøyle for feste av ryggreim/bakgjord. Intakt ryggreim i lær ført gjennom ryggreimfestet og bundet sammen med hyssing og en bit svineskinn. To hull gjennom treet for tømmer, det ene reparert med jernbeslag; to x to hull for seleputer/seleballer. To intakte seleballer av tre festet med hhv. hyssing og ståltråd; to u-forma jernfester for oppholdsreimer med intakte reimer av to lag sammensydd lær.
  Et par bogtrær i bjørk (VHV0440 b, c. Huller gjennom trærne for nakke-, brystreim og drått.
  VHV0440b har intakt nakkereim av tre lag sammensydd lær med jernspenne for enden. Drått intakt på 0440c, skadet på 0440b; sydd sammen av to lag lær; for enden av dråtten er det festet en orering med lærreim og spenne for bukgjord.
  DEKOR. Høvret har en enkel akantusskurd i endene og skåret krone med blomstermotiv. Høvret er umalt, men den ene seleputen har rester av rød, grønn og brun maling. Det ene bogtreet, 0440 b, har en skurd med trekk fra empirens (ca. 1810-1830) enkelthet. Den veldig avrundete akantus på dette bogtreet og høvret er et stiltrekk som gjenfinnes på mye av skurden rundt midt på 1800-tallet. Perleraden som ses midt på høvret var et stilelement mye brukt av Jakup Rasmusson Sæterdalen, Lom/Vågå (1756-1821). Bruk av mørkere røde og grønne farger (0440 b) hørte til fargekulturen rundt slutten på 1700-, begynnelsen på 1800-tallet; brunfargen var vanlig helt fra 1780-tallet frem til 1870-tallet. Det andre bogtreet 0440c som ikke har vært malt hører antakelig ikke opprinnelig sammen med 0440b.
  BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvret er plassert fremme over ryggen på hesten. Det har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken.
  Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.

  Expand text Collapse text
• DesignationHøvre og bogtre
• Precise designationSeletøydeler
• IdentifierVHV0440
• Indexing termSeletøy Transport Hesteutstyr Hest Hesteredskap Folkekunst Treskjæring Trearbeid
• SubjectToppen: krull, bladformer i opphøgd relief og kraftige langsgåande veiter
• Type Thing

• Dimensions value
  • LengdeBogtre66.4 cm
  • BreddeBogtre6.4 cm
  • LengdeHøvre53.0 cm
  • LengdeRyggreim102.0 cm
  • BreddeRyggreim5.1 cm
  • LengdeOppholdsreim18.0 cm
  • BreddeOppholdsreim3.5 cm
  • LengdeDrått25.0 cm
  • BreddeDrått8.0 cm
  • LengdeNakkereim47.0 cm
  • BreddeNakkereim3.0 cm
  • HøydeHøvre25.5 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsBjørk Jern - reimspenner, fester for oreringer, beslag Lær/skinn

• TechniquesSkåret/spikket

• Decoration techniquesUtskjæring Treskurd Flatskurd Krillskurd

• Style/ Period/ Group/ MovementEmpireAkantus. 1810-1860. Hører antakelig til sluttfasen i den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.