Annie Eid
Født 28.12.1921, død 2002.
TEKSTEN ER HENTET FRA VANDREUTSTILLING PRODUSERT AV HADELAND FOLKEMUSEUM I FORBINDELSE MED STEMMERETTSJUBILEET 2013. Kurert av Katrine Scharffenberg og Maja Musum.
"Annie Eid, født Hornslien, vokste opp i Nordre Brandbu, men flyttet til Oslo med familien i 1937.
For 50-60 år siden (dvs 40-tallet): tilhørte sjeldenhetene at folk kastet seg ut i den store verden, særlig hvis man var ung kvinne fra bygda. Lå heller ingen verdensturne i planene da Annie forlot sitt Brandbu og Hadeland for å gå latinlinjen på Nissen pikeskole i Oslo. (var også aktiv i Hjemmefronten vsa latingymnaset…)
Ønsket om å bli farmasøyt strandet med krigens manglende skoletilbud, og fra en venninne fikk hun i stedet ideen om å gå hotellfagskole. Etter tjeneste ved en rekke hoteller rundt om i landet sa hun ja takk til å reise som salongpike langs vestkysten av Afrika. Inspirert av filmen «Vi flyr på Rio» sendte hun i 1950 nærmest for moro skyld inn en søknad da SAS skulle utvide sin første stab av flyvertinner. Søkere måtte ikke være over 55 kilo eller høyere enn 171 cm, og de måtte for all del ikke være gift! Av over 100 søkere ble 15 plukket ut – Annie var en av dem.
Annie fikk snart erfare hva det ville si å tilhøre første generasjon flyvertinner: en liten og eksklusiv gruppe av pene, unge kvinner. – hadde lange stopp og fikk se mye av verden: New York, Tokyo, Roma, Istanbul, Los Angeles… Hun var «crew» på de første SAS-flygninger over Nordpolen, og med over 100 turer over Atlanteren og like mange til de fleste andre land i verden der SAS lander har hun vel sett det meste.
- nærkontakt med tidens største kjendiser bl a… Men smaken av den store verden og det søte liv gikk likevel ikke til hodet på den omsvermede flyvertinnen fra Norge. I midten av 50-årene ble hun intervjuet i Aftenposten, og spurt hvor i verden hun ville reise på ferie hvis hun kunne velge fritt – «Bjonskauen» svarte Annie…
Giftet seg i Nes kirke i 1952, og hadde sin siste arbeidsdag oppe blant skyene i 1963. Startet landhandel i sitt hjem, villa Elvenes, i Nordre Brandbu sammen med sin mann Arve. Overgangen til å drive butikk var stor, men ble etter hvert glad i butikklivet. Var allikevel overbevist om at hun en gang skulle ut og fly igjen, men slik ble det ikke.
Drev landhandel i 35 år, og deretter i seneste årene kurs i flatbrød- og lefsebaking i de samme lokalene. – viktig å holde gamle teknikker og kunnskap i hevd. . I 1997, 76 år gammel, tok hun også jobb som stuepike på et hotell på Røros - ifølge henne selv: «bare noe hun lenge hadde hatt lyst til å prøve». I en alder av 77 år: drev pensjonat med gjester fra hele verden, lærte seg nye språk (deriblant russisk), spilte revy, var aktiv i pensjonistforeningen og ikke minst en kjær omsorgsperson for dem som trengte det i nærmiljøet.
Hun har vært medlem i Kommunestyret, menighetsrådet, Kvinners frivillige beredskap, Sjømannsmisjonen."
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».