Rodemerke

Dette er en ubrukt vegstykkestolpe, slike stolper ble brukt som inndeling innenfor en rode i vegvedlikeholdet. Hver gard hadde ansvar for vegvedlikeholdet på sitt vegstykke (vegstrekning). Trestolper som denne er svært uvanlige å finne igjen, da de som regel har råtnet, falt overende og forsvunnet i jorda. Grunnen til at denne har klart seg så bra er at den aldri har vært i bruk, den har aldri stått langs vegen. Både tilstand og mangel på merking tilsier dette. NVM antar at stolpen ble lagd en gang på 1800 tallet, men den kan også være fra 1700 tallet.

I følge informant og tidligere eier Peter Ingar Mæhlen så har denne stolpen ligget på garden Arnestad Østre i Åmot kommune i over 100 år. Vi vet ikke hvorfor det ble liggende igjen en ubrukt stolpe på garden. En teori kan være at disse ble lagd der. Stolpen har merker på baksiden som tyder på at den har vært brukt som hoggestabbe.

Peter Ingar overtok garden i 1997 og flyttet stolpen til sitt eget bosted, Mæhlen gard i Åmot kommune. Mæhlen gard ble overtatt av hans sønn Nils Ingar, som også har gitt stolpen til NVM i oktober 2014.

Generell historikk:

For vedlikeholdet av vegene, ble de delt inn i roder. Dette startet trolig på 1700 tallet. For hver rode ble det oppnevnt en rodemester. Han skulle sette opp en rodestolpe ved begynnelsen av hver rode, 3 alen høy og med hode og hals 6 tommer bred. Avvik angående størrelse kunne nok forekomme. Innenfor denne roden hadde gardene hvert sitt stykke med vedlikehold. Dette ble delt inn med vegstykkestolper. Mange steder var det nok vanlig at rode- og vegstykkestolpene var av stein, påmalt et hvitt felt med svart tekst.

På rodesteinene skulle det rodenummer, navn på rodemester og årstall. På vegstykkestolpene skulle det i hvertfall stå gardsnavn og løpenummer.

Produksjon: 1800 - 1900 (Antatt av NVM.)