• Hoveddelen har konisk form. Videst oppe. Nederst en sirkulær sokkel, over denne ca. 1 cm brem. Støpejernskappe inni, gir dobbel vegg. På den ene siden påskrudd en luke med rektangulær åpning, sideveggen utgjør en trekant. Hengslet luke med støpt mønster. (åpning til å legge inn brensel). 

Beholderen delt med rist 3/4 nedi. Rist i bunnen som kan skyves fram og tilbake med en spake (for å riste ned aske). 

Ører i begge sidene påsatt bereformet hank med sylindrisk tverrsnitt. Denne delen skal antageligvis stå oppå en sylinder. Nedfelt kant til lokk/ringer oppe. Støpt i kanten oppe "sparekoker". Stempel "Ingwald Nielsen, Kristiania".
    Photo: Haugalandmuseet
  • Hoveddelen har konisk form. Videst oppe. Nederst en sirkulær sokkel, over denne ca. 1 cm brem. Støpejernskappe inni, gir dobbel vegg. På den ene siden påskrudd en luke med rektangulær åpning, sideveggen utgjør en trekant. Hengslet luke med støpt mønster. (åpning til å legge inn brensel). 

Beholderen delt med rist 3/4 nedi. Rist i bunnen som kan skyves fram og tilbake med en spake (for å riste ned aske). 

Ører i begge sidene påsatt bereformet hank med sylindrisk tverrsnitt. Denne delen skal antageligvis stå oppå en sylinder. Nedfelt kant til lokk/ringer oppe. Støpt i kanten oppe "sparekoker". Stempel "Ingwald Nielsen, Kristiania".
    Photo: Haugalandmuseet

Ovn

1 comment

  • Denne omnen vart kalla ein "bøtteomn" eller ein "spareomn" (på grunn av forma på omnen og fordi det var brenselbesparande å nytta den).

    Ein bøtteomn var ekstrautstyr til ein vedkomfyr. Bøtteomnen sto på toppen av vedkomfyren. Botnen av bøtteomnen sto nedfelt i kokeringane på vedkomfyren.

    Dersom naboen kom på vitjing og skulle få seg ein kopp kaffi, så tok det unødig lang tid å varme opp vedkomfyren på kjøkkenet. Vedkomfyren nytta stor mengde dyrebar handsaga ved for å oppnå varme.

    Bøtteomnen derimot var liten og rask å varme opp og den brukte lite brensel. I bøtteomnen nytta ein treflis, kongler og kvistar. (Det var ikkje uvanleg at ungar fekk i oppdrag å samle inn kongler og kvistar til opptenning).

    På toppen av bøtteomnen var det kokeringar som ein tilpassa det kokekaret ein skulle nytta, eksempelvis kaffikjelen.

    Botnen av kaffikjelen gjekk gjennom kokeringane og inn i bøtteomnen. På denne måten fekk den nedsenka delen av kaffikjelen tilført varme også på sidene og det gjekk raskt.

    Røyken frå bøtteomnen gjekk nedover og inn i vedkomfyren og ut røykrøyret til vedkomfyren. Bøtteomnen hadde hank og var lett å lyfte bort når den skulle reingjerast eller når mor eller bestemor skulle lage mat på vedkomfyren.

    Øystein Kyvik

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to