Priklebrett

About the object

• about
  Priklebrett av ubehandlet, høvlet gran med teljet håndtak i tre. Håndtaket er spikret og skrudd fast til brett. På ene tverrside er det banket inn kroker/stifter i galvanisert stål. Krokene står parvis, og er noe bøyd. Ingen merker. "Sandens priklebrett ble altså brukt i forbindelse med omskoling av planeter fra frøsenger til s...

  Priklebrett av ubehandlet, høvlet gran med teljet håndtak i tre. Håndtaket er spikret og skrudd fast til brett. På ene tverrside er det banket inn kroker/stifter i galvanisert stål. Krokene står parvis, og er noe bøyd. Ingen merker.

  "Sandens priklebrett ble altså brukt i forbindelse med omskoling av planeter fra frøsenger til senger der plantene skulle få vokse seg større. Plantesengene hadde vanlingvis en standardbredde på 125 centimeter. Her ble det gravd tverrstilte furer ved hjelp av en torvspade. Priklebrettet ble lagt parallelt med og helt inntil den loddrette furekanten. Deretter ble plantene plassert med de ovennevnte stifteparene som avstandsregulatorer. Så kunne smuldret jord pakkes inntil planterøttene ved hjelp av for eksempel ei rive. Når en rad er ferdigplantet løftes prikleapparatet opp i bakkant først, for deretter å trekkes bakover slik at stifttinnene følger bakken inntil de er kommet klar fra plantene. Deretter fortsetter arbeidet med ei ny fure" (skogbruksmuseet). Plantene stod to år i såsenga og to år i bed etter prikling.

  Originalen til dette brettet ble funnet oppe av planteskoleformann Anders E. Sanden ved Ekhaug planteskole i Hordaland tidlig på 1900-tallet.

  Expand text Collapse text
• DesignationPriklebrett
• IdentifierEGG.15348
• TitleSandens prikkelbrettanvendt
• Indexing termSkogbruk, planting Skogbruk, undervisning Planteskole
• Type Thing

• Dimensions value
  • Bredde7.3 cm
  • Breddemed kroker9.5 cm
  • Lengde120.5 cm
  • Tykkelseca2.0 cm
  • Lengdehåndtak24.5 cm

• MaterialsStål - galvanisert - kroker Gran

• TechniquesSaging Høvling Sliping Teljing/spikking

• Other information

  I Norge er noe planting med fremmede bartrær er kjent fra siste halvpart av 1700- tallet. Planting av noe omfang startet først fra midten av det 19. århundret.

  Den første planteskole ble anlagt i 1868 etter initiativ fra gartner P.H. Poulsson. Et par år i forveien var Gløersen ansatt i nyopprettet forstmesterdistrikt for Vestlandet (1866), og han ble fort drivkraften bak skogplantingens gjennombrudd på Vestlandet. Det er ingen tvil om at hans aktivitet sporet virksomheten også i andre deler av landet, og planteskolen på Sandnes ble etterfulgt av lignende anlegg over hele landet: Farsund 1876, Molde 1878, Steinkjer og Saltdal i 1880, Bodø i 1887, Hamar i 1890, Sjønningsdalen, Trondheim 1899 (flyttet til Sommersæter 1902), Namsos og Horten i 1900 og Hitteren planteskole på Hitra i 1900. Plantingen i Bymarka startet opp i 1872, og fram til 1897 ble det plantet 1,6 mill. planter på 630 ha.

  Fra århundreskiftet begynte bledningshogster å vinne mer innpass i skogbruket og såing og planting ble mer og mer forlatt. Plantingen i skogstrøkene var minimal. Mens den årlige planteproduksjon i kyststrøkene kunne ligge på ca 10 mill. planter, var tallet for skogstrøkene ca 5 mill.

  I perioden 1890-1930 ble det gradvis reist krav om selvstendige institusjoner og organer. Både Det norske Skogselskap og Norsk Forstmannsforening ble dannet i 1898, Skogbrand Forsikringsselskap i 1912, Norges Skogeierforbund med underavdelinger, tømmerfløtingsforeninger m.m. fra 1913.

  De første forstmenn ble utdannet fra NLH i 1901. Vestlandets forstlige forsøksvesen kom i 1917. Det offentlige skogvesen ble utvidet og det ble opprettet skogskoler. Landsskogtakseringen ble opprettet i 1919 og den første takseringsrunden ble avsluttet i 1930.

  Ny skoglov av 1932 innførte kulturplikt med avsetting av 1 % av bruttoinntektene. Dimensjonsvedtektene ble opphevet og bestandsskogbruket begynte så vinne innpass. I perioden fra 1932 til 1946 ble det likevel ikke satt ut mer enn 10 - 15 mill. planter årlig, og på vesentlig tettere forband enn i dag. Etter krigen kom plantetallet opp i ca 20 mill. planter pr. år. Det steg jevnt til vi fikk en topp i 1964 med over 100 mill. planter utsatt på ca 350 km². I 20-årsperioden fra 1970 til 1990- tallet lå plantetallet omkring 70 mill. planter satt ut på noe i underkant av 300 km². Det naturlig foryngete areal lå på 60-70 km². Fra 1990 til 2006 har plantetallet sunket jevnt og i året 2006 ble vel 23 mill. planter satt ut på ca 120 km².

  http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/skogplantingens_historie

  Expand text Collapse text