Modell

Denne modellen med Ørstabolten og Lærdalstunnelen ble lagd av firmaet Ørsta Stål AS i 1999 eller 2002. Den refererer til datoen 3. september 1999, som var datoen for gjennomslag i tunnelen. Ørsta Stål stod for levering av sikringsutstyr i tunnelen.

Gitt til Norsk vegmuseum, antatt i 2000-2002.

Fra Petter Sandnes i Vik Ørsta AS, (tidl. Ørsta Stål AS), har vi fått følgende opplysninger:

Dette er en modell av Ørstabolten .Vi leverte bolter til hele tunnelen (usikker på mengde, men en betydelig leveranse), og denne modellen ble laget som reklame i forbindelse med denne tunnelen. Ikke brukt som direkte give away, men som en gave til involverte personer.

Ørstabolten er spesialutviklet og patentert av Ørsta for sikring av fjell med kamstålbolt M20, der det er påmontert en «blandefjær» for å mikse polyesterpatron i borhullet. Ved å bruke denne bolten kan man bruke samme borreutstyr til både hull for sprenging og borring av hull til sikringsbolter (45 ? 48 mm Borrkrone)

Ved å bruke denne boltetypen, med forankring i enden av bolten og ca 3 meter lange bolter og en stor trekantplate mot fjellet, klarte man å ta opp de spenningene (sprak/bergtrykk) som var i fjellet i denne tunnelen. Både bolten og skiven gir litt etter og tilpasser seg fjellet. (høy overdekning kan ofte medføre bergtrykksproblemer).

Fra Wikipedia:

Lærdalstunnelen:

Lærdalstlstunnelen er en veitunnel på 24 509 m som går mellom Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Den er en del av Europavei 16 (Norge) mellom Oslo og Bergen, og er verdens lengste bilveitunnel. (Lengre tunneler er enten for jernbane, t-bane, eller anleggsdrift og rørgater.)

Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk var 1 680 kjøretøyer i 2008, mens det i 2001 passerte 1 086 kjørtøy i gjennomsnitt. Tungtrafikken utgjør 25 prosent. I 2011 var årsdøgntrafikken 1 847 av dette 475 tungtrafikk. Juli har størst trafikk med omlag 3 100 kjøretøy i døgnet for årene 2009-2011, mens januar har minst med omlag 1 150 kjøretøy.

Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 fra Aurlandssida. 4. desember samme år begynte drivingen av et 2,1 km langt tverrslag (sidetunnel) fra Tynjadalen i Lærdal. I 1998 begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. 3. september 1999 var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V i en seremoni ved Håbakken.

Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Norges to største byer. I motsetning til mange andre tunneler i Norge kreves ikke bompenger. Tunnelen kostet 930 millioner kroner, mens hele prosjektet kostet 1 050 millioner kroner (I 2000). Dette ga en pris på 38 000 kroner per meter ferdig tunnel.

Lærdalstunnelen tok over etter St. Gotthard-tunnelen i Sveits som verdens lengste veitunnel. Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som billistene kjører gjennom. De skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder og blant annet forhindre at bilistene sovner under gjennomfarten. I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy.

Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble det bygd et massedeponi for stein fra tunnelen. Massedeponiet ble senere tilplantet. Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.

Lærdalstunnelen er utstyrt med moderne luftrenseanlegg som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Flere medier meldte i januar 2006 at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.

I tunnelen er det totalt fem fotobokser, to mot Aurland og tre mot Lærdal. Fra 2013 gjennomsnittsmåling av hastighet mellom to fotobokser i tunnelen.

Over fjellet over Lærdalstunnelen går fylkesvei 243. Veien sto ferdig i 1967, og har vært fylkesvei siden 1987. Denne fjellveien er imidlertid vinterstengt, og var aldri planlagt som moderne, helårsåpen veiforbindelse.

Produksjon - 1999 — 2000 (Antatt av NVM.)