Dette antar vi å være en tidlig type nivelleringskikkert. Nivelleringskikkert, for å nivellere - måle/avsette høydedifferenser i terrenget. Det kan også være en målebordskikkert til bruk ved innmåling/kartlegging. NVM antar at kikkerten kan være produsert på andre halvdel av 1700 tallet. Dette antas etter opplysninger gitt av Nic Stabell samt merking på oppbevaringskassa. NVM fikk kikkerten i gave i august 1998 av Nic Stabell.
NVM har funnet flere årstall og navn bak på kassa som kikkerten ligger i. Disse er noe vanskelige å tyde, men navnet N. F. Krogh og 1750 er tydelig. Det kan se ut som det også står B. L. Krohg 1800. Broder Lysholm Krohg var sønn av N. F. Krohg og det kan se ut som Broder Lysholm Krohg eide instrumentet fra 1800. Påskriften på kassa tyder på at hans sønn Thorvald Krogh overtok kikkerten i 1861, (Broder Lysholm døde det året). Neste årstall på kassa er 1886, (Thorvald døde det året), men bare etternavnet Krohg er leselig.
Her følger en kortfattet utgave av giver Nic Stabell`s opplysninger angående kikkerten: Kikkerten har tilhørt Nicolai Frederik Krohg, genaralveimester for det Nordenfjeldske Norge. Nic Stabell overtok kikkerten etter sin far Gunnar Stabell. Gunnar fikk kikkerten i april 1930 av direktør Arne Høeg i Siemens A/S. Hvor Høeg fikk kikkerten fra er ikke kjent.
NVM har funnet ut at første eier er tippoldefar til giver.
Utfyllende historikk om N. F. Krohg:
Fra Wikipedia,
Generalveimester Nicolai Frederik Krohg
Fra Trondheim Byarkiv
Nicolai Frederik Krohg (født 10. mai 1732 på Niteberg i Gjerdrum, død 1. mai 1801 på Rotvoll) var en norsk veiingeniør.
Han tilhørte en norsk militærslekt utgått av bondestand; navnet ble først skrevet «Krogh», men fra 1800 «Krohg». Han var sønn av oberstløytnant Christian Krogh og Gyri Thorsdatter. Han gjennomgikk den matematiske skolen i Christiania, og ble premierløytnant ved 1. søndenfjældske Dragonregiment i 1756. Fra 1757 gjorde han tjeneste i Danmark og fra 1759 i flere år som ingeniør ved den norske-svenske grensekommisjonen. 1762 ble han kaptein og kom til 2. søndenfjældske Dragonregiment 1766. 1768 ble han generalveimester i Throndhjems og Bergens stifter. Da de to bergenhusiske amter fikk egen generalveimester 1788, beholdt han Romsdals og de to trondhjemske amter. Han kjøpte 1777 gården Rotvoll ved Trondheim, hvor han senere bosatte seg.
Krohgs navn er knyttet til den store nybyggingen av det norske veinettet i andre halvdel av 1700-tallet. Denne ble ledet av ham selv, broren Georg Anton Krogh og Peder Anker. I 1788 hadde han fullført byggingen av landeveien fra Dovrefjell til Trondheim, som da ble befart av kronprins Frederik. Som generalveimester hadde han store vanskeligheter, som måtte overvinnes med begrensede midler, slik at han ikke sjelden måtte gjøre betydelige forskudd av egen kasse. Han var stort sett henvist til å hjelpe seg med almuens pliktarbeid, uten å kunne anvende soldater, slik som hans sønnenfjeldske kolleger.
Fra 1773 til sin død var han 1. overdirektør ved Røros kobberverk. Han hadde også en vesentlig del i å skaffe Trondheim byens første vannledning, som ble ferdig 1777. Han ble gift med Anna Meincke (1743?77) 22. november 1768.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».