Denne snøfreseren ble i følge merking produsert av det tyske firmaet Erich Shad & Co, for den tyske eneforhandleren, firmaet Schmidt, i 1943. Schmidt hadde lisens på produksjon av dette sveitsiske produktet. Schmidt fikk så store ordre av den tyske stat, at man ikke klarte hele produksjonen i sin egen fabrikk, derfor ble mange maskiner produsert ved andre fabrikker. Merkingen på maskina viser at firmaet Erich Schad & Co. produserte denne maskina ved lastebilfabrikken Laffly i det okkuperte Frankrike.
Freseren ble brukt av den tyske okkupasjonsmakt i Norge under krigen, (Dovrefjell), for deretter å bli overtatt av vegvesenet.
Et snøfreser-kart viser at freseren i 1949-50 hadde Grønbakken i Oppdal, (Dovrefjell) som fast stasjoneringssted. Ettersom stedet ligger i Sør-Trøndelag så antar vi at SVV Sør-Trøndelag da stod som eier, og at de hadde freseren som berdeskapsmaskin. Ettersom freseren har belter så ble den nok kun brukt ved store snømengder for å få åpnet vegen igjen, og SVV Oppland og SVV Sør-Trøndelag brøytet nok da vegen over fjellet fra hver sin kant.
Maskina ble ombygd, (i følge merking), av firmaet Øveraasen på Gjøvik i 1964. NVM antar at maskina da var kommet i SVV Oppland sin eie. Maskina fikk i 1964 en Volvo motor i stedet for den opprinnelige Deutz motoren. Maskina ble ellers ombygd fra diesel-elektrisk til diesel-hydraulisk kraftoverføring til fremdrift og styring av beltene. Siste stasjoneringssted for maskina var på Fagernes.
Maskina kom til NVM på første del av 1990 tallet.
Snøfreserpatentet RACO-PETER ligger til grunn for denne maskina, selv om den er ganske ulik de opprinnelige "Peter"-fresene som ble produsert i Sveits og Tyskland.
Generelt om Peterfresere: Konstruktør av fresertypen var Konrad Peter fra Sveits, (derav navnet "Peterfres"). Patenten heter RACO-PETER. Det ble lagd 4 hovedtyper:
BER- beltegående med 2 stk. bensinmotorer,
DER- beltegående med 1 stk. dieselmotor,
BEP- hjulgående med 2 stk. bensinmotorer,
DEP- hjulgående med 1 stk. dieselmotor.
Alle typer har trinnløs elektrisk fremdrift.
Disse overnevnte hovedtyper ble brukt som benevning både på "Peter" og "Laffly" fresere. De Laffly produserte har kraftigere belteunderstell "stridsvognunderstell".
Man antar at det ble sendt ca. 70 stk. fresere av typen Peter/Laffly til Norge, noen kom trolig ikke fram pga. krigsforholdene.
Maskinene egnet seg svært godt for brøyting av våre vinterveger. På en time kunne en maskin brøyte 300 meter veg med 1 meter snødybde. Man antar at ca. 30 maskiner ble overtatt av vegvesenet etter krigen.
Denne maskinparken fylte vegvesenets behov for spesialfresere i en rekke år framover. Med tiden ble flere maskiner bygget om, blant annet med ny diseselmotor og hydrostatisk framdrift. Dette arbeidet ble utført av blant annet firmaet Øveraasen, og i vegvesenets egne verksteder. Enkelte eksemplarer var i bruk til ca. 1985. I dag kjenner vi til ialt 11 eksemplarer i varierende tilstand. 8 av disse er hos NVM på Hunderfossen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».