Nivelleringskikkert

Nivelleringskikkert for å nivellere - måle/avsette høydedifferenser i terrenget. I "Meddelelser fra Veidirektøren nr. 30, Desember 1919" er det bemerket at ved vegnivellering, så blir vannrøret etter hvert avløst av kikkerten. I Johs. Eggen "Vegvesenets redskaper og maskiner" (1941) er det skrevet at det brukes utelukkende kikkerter til dette formålet rundt denne tiden.

Denne nivelleringskikkerten ble i følge merking produsert av Peter A. I. Lundh. Informant Sigurd Baalsrud hos optikerfirmaet Baalsrud, (tidl. Brd. Baalsrud, etablert 1908), opplyste i ca. 2000 at han mente instrumentet var produsert i perioden 1850 til 1860. Han kaller instrumentet en nivelleringskikkert med transversalmålestokk.

Dette antar vi å være en tidlig type nivelleringskikkert.

Dateringen viser at vannrør og nivelleringskikkert ble brukt paralellt i vegvesenet over flere tiår.

Gjenstanden har ankommet NVM fra vegdirektoratet i 1990.

Gjenstanden har vært brukt i NVM`s faste utstilling i perioden 1992-2013.

Generell historikk rundt vegstikking og nivellering på første halvdel av 1900 tallet:

Vegplanlegging var før andre verdenskrig et mer eller mindre ukjent begrep, vegstikking ble det kalt.

Vegingeniøren stakk veglinjen direkte i terrenget, trasevalget ble foretatt ute i marka. metoden var tidkrevende og vegstikkeren måtte ha god kontakt med terrenget. Vegen måtte legges slik at det ble kort avstand mellom fyllingen og skjæringen slik at en slapp å flytte grus og stein for langt. Det meste ble gjort med mekaniske redskaper som hakke, spade og trilebår.

Resultatet ble en veg godt tilpasset terrenget, der man gikk rundt de store hindringene. Metoden ble kalt rundstikking og var vanlig fram til 1960 årene.

Nivellere vil si å måle høyden. Når en veg skulle stikkes ut, måtte ingeniøren først måle inn vegens senterlinje, ofte med ti meters mellomrom. Ut fra senterlinje nivellerte man tverrprofilen. Senterlinjen var altså en oppgått stigningslinje. Målekjede, nivelleringskikkert eller nivelleringspendel og målestav var hjelpemidlene. Alle målinger ble nedtegnet på universal- eller profilarket. Her ble alle terrengdetaljer, tverr- og lengdeprofiler notert. Profilarket var vanlig allerede fra 1910//20 tallet og var i bruk helt fram til 1960/70 tallet. Her var alle opplysninger av interesse innsamlet.

Produksjon: 1850 - 1860 (Antatt av informant Sigurd Baalsrud.)