Vaggløfter

Denne vaggløfteren er en nybygd kopi for å vise hvordan en vaggløfter, (også kalt Cherry Picker), i tunnel i sin tid så ut. Produsert av firmaet Skanska i 2010. Byggekostnaden var ca. 103 000 kr. Ifølge Jarle Gausen hos Skanska er denne løfteren lagd etter fotografier fra 1966-1967. Disse fotografiene viser en nybygd vaggløfter hos firmaet Furuholmen. Gave til NFSM fra Skanska Norge AS, våren 2010.

Ifølge opplysninger fra Torleif Hoff og Tarald Øyen ble hydraulisk vaggløfter brukt på skinnegangsdrift som vaggskiftemekanisme i tunnel. Utstyret ble benyttet fra 1960 tallet i tunneler med forholdsvis liten diameter, (profil), for å kunne gjennomføre utlastingen av masse på en mest mulig effektiv måte. Ved bruk av vaggløfter klarte man seg med ett spor, (en skinnegang), i tunnelen. NVM har funnet ut at det fantes mange ulike metoder for bytting av vagger, for eksempel sideveksling, vaggløfter, vogntravers, vogntravers med dobbeltspor, California Switch og Grasshopper. En av metodene beskrives i NFSM-G-00165. Det ble også brukt vaggskifter i tunneler med to spor.

Herbert Bronder i samarbeid med Ingersoll Rand tok i 1965 ut patent i USA og Canada på "apparatus for lifting a mine car", altså en vaggløfter. Tegningene viser en "hydraulic cherrypicker" av "frog-type", beregnet på vagger med en lastekapasitet på 4-6 kubikkmeter masse. Vi kan anta at Ingersoll Rand stod for produksjonen i USA/Canada.

Ifølge Hoff og Øyen var metoden med hydraulisk vaggløfter kjent og brukt hos ingeniør Thor Furuholmen på 1960 og 1970 tallet. Firmaet Furuholmen hadde to vaggløftere som ble produsert ved deres hovedverksted på Skøyen i Oslo i 1966 eller 1967. Bilder som museet har mottatt viser testkjøring av vaggløfter ved verkstedet, (se referanser). Jarle Gausen mener at det var kun Furuholmen som brukte vaggløftere i Norge og at Furuholmens vaggløftere ble lagd i samarbeid med Herbert Bronder. Gausen mener bestemt at ingen "originale" vaggløftere produsert i USA/Canada ble innført til Norge.

Generell bruksanvisning:

Vaggløfteren stod plassert i en skinnegang, lengden fra stuffen kunne variere. Med sin hydraulikk og løftearmer kunne den løfte en tom vagg opp i luften slik at lokomotivet og andre vagger kunne passere under den som var løftet opp.

Mens tomvaggen nærmest stuffen ble lastet opp av en lastemaskin, tok lokføreren med seg en tom vagg ut, (tilbake), til vaggløfteren, fikk løftet den opp, for så å kjøre inn til stuffen for å hente den nylig fylte vaggen, (samt ev. andre tomme og fulle vagger). Han kjørte så ut, (tilbake), igjen med hele vaggsettet, helt forbi vaggløfteren, (som nå fortsatt hadde en tom vagg heist opp). Når vaggsettet hadde passert, ble den tomme vaggen heist ned igjen med vaggløfteren, koblet til vaggsettet, og deretter ble hele vaggsettet kjørt inn igjen til stuffen for lasting på den tomme vaggen som nå var plassert nærmest lastemaskinen. Og mens lastinga pågikk ble en ny tomvagg tatt med ut igjen til vaggløfteren og løftet opp. Slik kjørte man frem og tilbake til alle vaggene var fulle og lokomotivet kunne til slutt frakte hele vaggsettet ut av tunnelen og til tippen for tømming.

Museet trenger en eller to vagger til denne vaggløfteren, (for å kunne vise virkemåten). og er derfor interessert i komme i kontakt med personer som vet om slike vagger.

Produksjon: 2010 (Internfaktura.)