1
7
100
Enhånds, todelt, kasteslukstang i glassfiber. Stanga har nedsenket snellefeste. Snella skrus fast til stanga (snellefestet)ved hjelp av en ring som er utstyrt med gjenger. Det er rester av blå lakk på snellefestet. Stanga har korkhåndtak både foran og bak snellefestet. En av stangringene har løsnet, rester av innfestingen ses på glassfiberen. Stanga er utstyrt med ei multiplikatorsnelle. Snellas "sideplater" er påført rød lakk. Snellas sveiv er utstyrt med to hvite "knaster", sannsynligvis av bakelitt, som gir godt grep ved innsveiving. Snella har snørefordeler og slurende brems. Det er oppkveilet nylonsene på snelletrommelen. Stang og snelle bærer preg av bruk og fuktige lagringsforhold. Stanga er et eksempel på de første glassfiberstengene som ble tatt i bruk til fritidsfiske.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Enhånds, todelt, kasteslukstang i glassfiber. Stanga har nedsenket snellefeste. Snella skrus fast til stanga (snellefestet)ved hjelp av en ring som er utstyrt med gjenger. Det er rester av blå lakk på snellefestet. Stanga har korkhåndtak både foran og bak snellefestet. En av stangringene har løsnet, rester av innfestingen ses på glassfiberen. Stanga er utstyrt med ei multiplikatorsnelle. Snellas "sideplater" er påført rød lakk. Snellas sveiv er utstyrt med to hvite "knaster", sannsynligvis av bakelitt, som gir godt grep ved innsveiving. Snella har snørefordeler og slurende brems. Det er oppkveilet nylonsene på snelletrommelen. Stang og snelle bærer preg av bruk og fuktige lagringsforhold. Stanga er et eksempel på de første glassfiberstengene som ble tatt i bruk til fritidsfiske.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Enhånds, todelt, kasteslukstang i glassfiber. Stanga har nedsenket snellefeste. Snella skrus fast til stanga (snellefestet)ved hjelp av en ring som er utstyrt med gjenger. Det er rester av blå lakk på snellefestet. Stanga har korkhåndtak både foran og bak snellefestet. En av stangringene har løsnet, rester av innfestingen ses på glassfiberen. Stanga er utstyrt med ei multiplikatorsnelle. Snellas "sideplater" er påført rød lakk. Snellas sveiv er utstyrt med to hvite "knaster", sannsynligvis av bakelitt, som gir godt grep ved innsveiving. Snella har snørefordeler og slurende brems. Det er oppkveilet nylonsene på snelletrommelen. Stang og snelle bærer preg av bruk og fuktige lagringsforhold. Stanga er et eksempel på de første glassfiberstengene som ble tatt i bruk til fritidsfiske.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Enhånds, todelt, kasteslukstang i glassfiber. Stanga har nedsenket snellefeste. Snella skrus fast til stanga (snellefestet)ved hjelp av en ring som er utstyrt med gjenger. Det er rester av blå lakk på snellefestet. Stanga har korkhåndtak både foran og bak snellefestet. En av stangringene har løsnet, rester av innfestingen ses på glassfiberen. Stanga er utstyrt med ei multiplikatorsnelle. Snellas "sideplater" er påført rød lakk. Snellas sveiv er utstyrt med to hvite "knaster", sannsynligvis av bakelitt, som gir godt grep ved innsveiving. Snella har snørefordeler og slurende brems. Det er oppkveilet nylonsene på snelletrommelen. Stang og snelle bærer preg av bruk og fuktige lagringsforhold. Stanga er et eksempel på de første glassfiberstengene som ble tatt i bruk til fritidsfiske.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Enhånds, todelt, kasteslukstang i glassfiber. Stanga har nedsenket snellefeste. Snella skrus fast til stanga (snellefestet)ved hjelp av en ring som er utstyrt med gjenger. Det er rester av blå lakk på snellefestet. Stanga har korkhåndtak både foran og bak snellefestet. En av stangringene har løsnet, rester av innfestingen ses på glassfiberen. Stanga er utstyrt med ei multiplikatorsnelle. Snellas "sideplater" er påført rød lakk. Snellas sveiv er utstyrt med to hvite "knaster", sannsynligvis av bakelitt, som gir godt grep ved innsveiving. Snella har snørefordeler og slurende brems. Det er oppkveilet nylonsene på snelletrommelen. Stang og snelle bærer preg av bruk og fuktige lagringsforhold. Stanga er et eksempel på de første glassfiberstengene som ble tatt i bruk til fritidsfiske.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Enhånds, todelt, kasteslukstang i glassfiber. Stanga har nedsenket snellefeste. Snella skrus fast til stanga (snellefestet)ved hjelp av en ring som er utstyrt med gjenger. Det er rester av blå lakk på snellefestet. Stanga har korkhåndtak både foran og bak snellefestet. En av stangringene har løsnet, rester av innfestingen ses på glassfiberen. Stanga er utstyrt med ei multiplikatorsnelle. Snellas "sideplater" er påført rød lakk. Snellas sveiv er utstyrt med to hvite "knaster", sannsynligvis av bakelitt, som gir godt grep ved innsveiving. Snella har snørefordeler og slurende brems. Det er oppkveilet nylonsene på snelletrommelen. Stang og snelle bærer preg av bruk og fuktige lagringsforhold. Stanga er et eksempel på de første glassfiberstengene som ble tatt i bruk til fritidsfiske.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Enhånds, todelt, kasteslukstang i glassfiber. Stanga har nedsenket snellefeste. Snella skrus fast til stanga (snellefestet)ved hjelp av en ring som er utstyrt med gjenger. Det er rester av blå lakk på snellefestet. Stanga har korkhåndtak både foran og bak snellefestet. En av stangringene har løsnet, rester av innfestingen ses på glassfiberen. Stanga er utstyrt med ei multiplikatorsnelle. Snellas "sideplater" er påført rød lakk. Snellas sveiv er utstyrt med to hvite "knaster", sannsynligvis av bakelitt, som gir godt grep ved innsveiving. Snella har snørefordeler og slurende brems. Det er oppkveilet nylonsene på snelletrommelen. Stang og snelle bærer preg av bruk og fuktige lagringsforhold. Stanga er et eksempel på de første glassfiberstengene som ble tatt i bruk til fritidsfiske.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo