1 11
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager. Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet, som er damasksmidd, er 8,8 centimeter langt og 2,5 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 2,6 millimeter. Overflata på bladet var glattslipt og polert. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «B», som er stempelet til smeden. Bladryggen er rettslipt i lengderetningen og noe avrundet i tverrsnitt. Den fremre enden skrår noe nedover. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede. Skaftet er nesten 11,2 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det ei 2,5 millimeter bred metallskive, muligens av nysølv. Deretter følger en bit av gulkvitt hornmateriale, ei nysølvskive, så en noe bredere bit av et svart, ibenholtliknende materiale. Så følger ei skive av dset kvite hornmaterialet, og deretter en stor bit av det svarte ibenholtliknende materialet. På den bakre delen er det inntappet to sølvstifter, antakelig som et slags varemerke for knivmakeren Henrik Vensild. I den bakre enden, som er skråskåret, er det nok ei drøyt 2 millimeter tjukk nysølvplate. Mellom de nevnte skaftdelene ligger det foringer av lær. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring. Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 19,9 centimeter lang (uten beltestropp, men målt ved enden av sømmen på baksida) og 3,6 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers av overdelen. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei drøt 7,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det innsatt en knapp av et ibenholtliknende materiale. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og og sifrene «04» - som antakelig forteller at produksjonsåret var 2004 - på baksida av sliras overdel. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
  • Accept license and download photo