Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).
K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "
Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.
Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).
K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "
Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.
Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).
K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "
Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.
Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).
K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "
Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.
Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).
K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "
Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.
Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).
K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "
Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.
Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Denne beskrivelsen er kopiert, med noen få endringer, fra registrering SJF.11990:
Høydemåler for stående trær, utført i stål. Måleinstrumentet er formet som en todelt linjal med innskårne hakk og påtrykte måltall mot begge tverrflater. De to linjaldelene er hengslet sammen ved hjelp av ei messingnagle som er stuket mot messingskiver på begge sider av instrumentet. For å sikre at høydemåleren holdes strakt utspent under bruk er det en liten messingtapp i den øvre halvdelen som føres inn i et hakk i sideflata på den nedre delen av gjenstanden. I ene enden av høydemåleren er det gjennombrudt hull for oppheng. Produsentens navn og tilholdssted innstemplet i stålet. Den nederste delen av høydemåleren er påstemplet "S: 5 METER". Dette betyr at høydemåleren skal brukes i kombinasjon med ei målestang som er 5 meter lang (jfr. teksten fra 1935 nedenfor).
K. K. Hejes "Lomme-Almanak for Skogbrukere" fra 1935 har følgende beskrivelse av instrumentets virkemåte:
"Høidemåleren er en messinglinjal [SJF.15309 er utført i stål] med 2 faste armer i 30 cm. s avstand. Ved målingen brukes en 5 (eller 4) m. s stang, som settes mot det tre man vil måle. Man stiller sig på passende avstand fra treet så man kan innsikte roten i overkant av nedre arm og toppen i underkant av øvre arm. Linjalen må holdes loddrett, dette opnåes best ved å holde den fritt hengende i en snor. I det øieblikk man ved å føre linjalen frem og tilbake foran øiet har fått denne innsiktet, avleser man direkte på linjalen på det punkt siktelinjen fra toppen av 5-meterstangen treffer denne, treets høide i meter. Ved litt øvelse kan stor nøiaktighet opnåes. Enkelte linjaler er beregnet på 4 m. s stang, dette står da inngravert på linjalen. For å undgå den lange 5 m. s stang, kan man bruke en på 2 1/2 m., den avleste høide blir da å dividere med 2. "
Tidligere rektor ved Statens Skogskole Brandbu, Torstin Dahl, forteller at målestanga som ble brukt sammen med høydemåleren vanligvis var av bambus. Det å skulle dra med seg ei så lang bambusstang i tett skog var ikke alltid like enkelt. For øvrig berømmer han Christens høydemåler for at den gav muligheter for forholdsvis nøyaktige målinger, langt på veg like nøyaktige som de man oppnår ved hjelp av mer moderne Suunto-målere.
Form: Linjalform (tilnærmet rektangulær, lang)
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
