Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire laget av Nils Karlsen fra Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira er utført i nysølv. Slira har oppheng - en beltestropp - som er lagd av lyst brunfarget lær.
Kniven - målt fra bladspiss til og med skaftknoppen i den bakre enden av skaftet - er 20,4 centimeter lang. Avstanden fra bladspissen til den fremre enden av skaftet er 9,2 centimeter. Bladet er 17,5 millimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 2,4 millimeter. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, mens den fremre - i cirka 4 centimeters lengde - heller en aning mot bladspissen. Slipefasene er opptil 7 millimeter brede. Bladet er stemplet «KJ MORA SWEDEN». Denne signaturen refererer til KJ Erikssons knivfabrik, etablert i 1918 av Krång-Johan Eriksson (1889-1964). Bedriften eksisterer fortsatt, men kalles nå «Morakniv».
Skaftet er 10,3 centimeter langt. Dette målet inkluderer ikke skaftknoppen i den bakre enden. Tverrsnittet er, som på knivskaft flest, ovalt. Tjukkelsen tiltar fra den fremre mot den bakre skaftenden, men midtdelen er en aning konveks. Denne midtdelen har et skravert belte som går rundt hele skaftet. Fra ytterkantene av dette beltet er det gravert vifteformete figurer. Slike «vifter» finner vi også på de to «flatsidene» i den fremre skaftenden. Den bakre halvdelen av skaftet har et inngravert, stillisert akantusaktig bladornament på den sida som vil vende fram når kniven monters i slira. Den øvre enden av skaftet er avrundet. Her er det påmontert en cirka 8,5 millimeter høy dreid skaftknopp. Buksida av den øvre skaftenden ender i en krok som knivbrukerens lillefinger skal ligge an mot. Skaftet er i minste laget for ei rørslig mannehånd.
Slira er et 15,5 centimeter langt nysølvhylster som blir suksessivt trangere fra munningen i toppen og nedover. Tverrsnittet er ovalt. Den nedre enden av slira er krummet på en måte som avspeiler formen på bladet, og ytternden er avsluttet i en dreid knopp. På forsida av sliras ytterflate er det to felt med akantusgravyr, adskilt av et skravert belte. Innvendig er slira foret med et tynt lærlag. På baksida av sliremunningen er det montert ei nesten rektangulær stålhempe, og i denne er det festet en cirka 5,2 centimeter lang og 1,2 centimeter bred beltestropp av lysebrunt lær. Denne stroppen har en noe lengre endeflik som har et hull som kan tres over skaftknoppen, og dermed sikrer at kniven ikke uforvarende løsner fra slira.
Skaftet og slira er lagd av nysølvplater. Skjøtene mellom platekantene er knapt synlige, så dette er utført av en knivmaker med imponerende håndlag. Knivmakeren har gravert inn initialene sine - «NK» under hengslingspunktet for opphenget, på baksida av sliremunningen.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
