1
9
100
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Baketrinse, brukt til å lage «luftehull» i storei deigflak som helst ikke skulle få for mange bobler når deigen ble varmebehandlet på ei stor takke. Den roterende valsen, som er den arbeidende delen av dette redskapet, er 8,0 centimeter lang/bred og har en diameter på 7,5 centimter. Det nevnte lengde/breddemålet er tatt i ytterkantene, endeflatene er noe utoverbukete mot sentrum. På denne valsens overflate er det innslått småspiker med cirka halvannen centimeters innbyrdes avstand. Etter at spikerne var på plass knepet av spikerhodene, slik at det som står igjen er cirka 3 millimeter lange jernpigger. Denne valsen er hengslet inn mellom de «fremre ytterendene» på et Y-formet trehandtak og hengslet fast der ved hjelp av en gjennomgående treakse med cirka 7 millimeters diameter. Den bakre enden er et cirka 8,5 centimeter langt handtak med snaut 3 centimeters diameter, Denne trinsa er fra kjøkkenet på gardsbruket Bekken på Tolga, der Anna og Iver Eide bodde. Med tanke på den kjønnsbaserte arbeidsdelinga som var vanlige i deres tid, er det grunn til å tro at det primært var Anna som brukte dette redskapet.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo