Bilde

Knottfabrikker var fabrikker som startet opp under andre verdenskrig fordi det var mangel på bensin. Knott var ved som ble kuttet i 5–6 cm store kubber/deler som igjen ble kløyvd i mindre biter og brukt som brennstoff i gassgeneratorer på biler. Virke fra løvtrær (helst gråor) var best egnet som knott. Det ble startet produksjon av knott flere steder, i Akershus blant annet Gjerdrum Vedgass A/S, på gårdene Stokker og Tveiter i Asker, og på Hellne landhandel i Blaker.

HESBY MØLLE OG HESBY BRUK
Et kvernbruk med 3 par kvernsteiner var klar til bruk i 1702 på dette sted. I 1828 raste kvernhusene ut under flommen. I 1897 oppførte den nye
eier av Hesby mølle, brukseier Johan Bjerknes fra Øvre Lensberg, ny mølle, nytt sagbruk og høvleri etter en brann. Alt dette brant igjen i 1941. Mølla ble ikke gjenoppbygd, men daværende eier Marcus H. Bjerknes fornyet etter hvert sitt trelastfirma Hesby Bruk ved å bygge sagbruk, lagerhus, og dessuten en plastfabrikk.
25 da tomt ble kjøpt i 1942 på sørsida av Andebuveien, der et moderne komplett trelastanlegg med høvleri ble oppført. Knottfabrikken her ble ødelagt ved brann høsten 1944.
Hesby Plast produserte tubehetter m.m. På Tubefabrikken arbeidet i 1959 ca. 60 personer.

Vedgassgenerator eller vedgassaggregat er et aggregat som ble brukt til å produsere vedgass. På grunn av mangelen på annet drivstoff ble det under den andre verdenskrig brukt vedgass som erstatning, både for biler og traktorer. Kjøretøyene måtte da utstyres med vedgassgenerator, som produserer vedgass ved ufullstendig forbrenning av knott. Vedgassgeneratorene tok stor plass og ble som oftest montert på utsiden av kjøretøy. Både front og bakmonterte aggregat var i bruk. I tillegg tok knott mye plass.

Følgende er hentet fra Wikipedia:
Knottgenerator var et av flere folkelige navn på vedgassgeneratoren, der det sentrale begrepet var å generere (fra latin: lage/skape) gass av ved i form av «knott». Gassen ble brukt under andre verdenskrig til erstatning for bensin til drift av biler, busser og lastebiler, mest i sivil trafikk.

Knotter var små stykker med løvtre, helst ospeved. Den ble produsert i store mengder og solgt i sekkevis til de som hadde kjøreløyve og rasjoneringskort.

Vedgass ble utviklet ved forbrenning av knotten med lite tilførsel av luft i en lukket tank. En fikk da ut gass som består av CO (karbonmonoksid). Det ville ellers blitt CO2 (karbondioksid), men siden det er underskudd på O2 (oksygen), blir det ett oksygen atom for lite, og det dannes CO og metangass, litt metanolgass og en stor mengde nitrogen, som er 80 % av luften som blir tilført for å lage CO. Gassen ble så ført inn i bilens forgasser (forgasseren ble som regel byttet ut med en gassblander) og sugd inn i motoren, som tente blandingen på samme måte som med bensin. Man måtte blande gassen manuelt, med spaker i nærheten av rattet, ettersom gasskonsentrasjonen (kvaliteten) varierte mye. Energimessig tilsvarte 2,5 kg knott rundt 1 liter bensin.

Teorien var grei nok. Motorkraften gikk noe ned (på grunn av den høye konsentrasjonen av N2), og man kunne få opptil 2/3 av normal motorkraft, men med en del tilpasninger av forgasseren og endring av tenningstidspunkt (det beste var ca. 35 grader fortenning) virket det hele, som oftest. Starten kunne bli vanskelig, fordi det ikke var til å unngå at det var luft i knottbeholderen, som måtte etterfylles med jevne mellomrom.

Det ble også utviklet en alternativ gassgenerator for mindre person- og varebiler, en såkalt karbidgenerator, som utviklet den brennbare acetylengassen (som for øvrig brukes til sveising). Generatoren utviklet gassen ved at kalsiumkarbid ble tilført vann. Denne typen generator var i mindre bruk, og heller ikke ufarlig, på grunn av at stort trykk i generatoren kunne føre til eksplosjon, hvis sikkerhetsventilen ble tettet til med karbidsøl.

Mottatt som gave 06.1996. fra Knut Askeland, 4870 Fevik. Bildet har vært opphengt i snekkerverksted på NVM fram til 2022.

Produksjon - 1940 — 1945 (Antatt av NVM)