Trøye

About the object

• about
  Håndstrikket, tovet undertrøye med lange ermer i naturhvit tynt totrådet ullgarn. Glattstrikk med nedkant med vrangbord med en rett og en vrang. Ermene er rundstrikket og har vrangbord md en rett og en vrang. Firkantet halsrigning med splitt, og knappestolpe med tre knapper i perlemor. Knappene er sydd på høyre side. Knappestole... Håndstrikket, tovet undertrøye med lange ermer i naturhvit tynt totrådet ullgarn. Glattstrikk med nedkant med vrangbord med en rett og en vrang. Ermene er rundstrikket og har vrangbord md en rett og en vrang. Firkantet halsrigning med splitt, og knappestolpe med tre knapper i perlemor. Knappene er sydd på høyre side. Knappestolen er i naturfarget toskaftvevd bomull og sydd på med maskin. Halslinningen, eller kvaren, er kantet med samme stoff som knappestolpen. Bolen er sydd sammen for hånd i langsidene, og ermene er sydd på bolen.
  Expand text Collapse text
• Designation Trøye
• Alternative name
  • Ulltrøye (Faguttrykk)
  • Fiskertrøye (Slang / sjargong)
• Identifier SM.016461
• Indexing term Fiskerbonde Fiskerdrakt Håndverk Kvinneflid Hjemmetilvirket Strikking
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde 70.0 cm (Hovedmål )
  • Bredde 40.0 cm (Hovedmål )
  • Lengde Erme 46.0 cm (Hovedmål )
  • Bredde Vrangbord nedkant 8.0 cm (Hovedmål )
  • Bredde Vrangbord erme 11.5 cm (Hovedmål )
  • Bredde Halsrigning 14.0 cm (Hovedmål )
  • Lengde Halssplitt 21.0 cm (Hovedmål )
  • Bredde Knappestolpe 4.0 cm (Hovedmål )
  • Bredde Kvare i halslinning 1.0 cm (Hovedmål )
  Expand text Collapse text

• Materials
  • Saueull - Totråds ullgarn
  • Bomull - Knappestolpe og kvare
  • Perlemor - Knapper
  • Bomull - Sytråd
  Expand text Collapse text

• Colour
  • Naturhvit (Totrådet ullgarn)
  • Naturhvit (Bomullstøy)
  • Hvit (Sytråd)
  • Perlemor (Knapper)
  Expand text Collapse text

• Techniques
  • Glattstrikket
  • Ribbestrikket
  • Håndsøm - Sammensying og feste av knapper
  • Maskinsøm - Knappestolpe, knapphull og kvare
  • Håndstrikket
  Expand text Collapse text

• Other information

  Hentet fra boken "Rett i garnet", tekst av Line Iversen. Boken handler om fiskerens klær på sjøen, fra 1700-tallet og frem mot 1900-tallet:

  Både fiskerbønder og innlandsbønder hadde hvite ullskjorter nærmest kroppen. De eldste skjortene var laget av vevd ull i primærsnitt, og formen var den samme langs hele kysten. Kvinner og menn brukte samme type underskjorte, og selv om kvinnenes ullskjorte var kortere i de fleste strøk, var den sid som en serk i kyststrøkene. Mannsskjorta gikk ned til knærne. Skjortene var ikke sydd helt igjen under ermene, men hadde en åpen splitt for at svetten skulle få avløp. De hadde også en splitt i sidene nederst på skjorta, og de fleste hadde trange halsåpninger med en liten splitt. I kyststrøkene hadde ullskjortene en kvare, som er en smal kanting rundt halsen og brystsplitten. Ermene var kantet med lerret.
  Rundt 1850 ble ermene videre, og fikk håndlinninger som et innslag av mote i fjordene og innlandet, men i kyststrøkene ble ullskjortene fremdeles laget med glatte ermer uten håndlinninger. Samtidig fikk ullskjortene bryststolpe og knapping istedenfor den åpne splitten, og dette var en endring som også skjedde på skjortene langs kysten. Bryststolpen var enten av ull eller lerret, og knappene ble sydd på høyre side. SM.016461 fra Sunnmøre museum har en slik bryststolpe. Senere ble det vanlig å sy knappene på venstre side.
  I 1860-årene ble det vanlig å lage de hvite vevde ullskjortene med strikkede ermer. Det var et stort fremskritt fordi disse skjortene var mye behageligere å jobbe i. Bolen ble fremdeles laget i vadmel for å beskytte mot havtrekken, og man begynte med å sy dobbelt lag stoff over skuldrene for forsterkning.
  Den siste endringen var å gå over til å strikke hele underskjorta, og tove dem for at de skulle bli mer holdbare og tette. Nå er de for undertrøyer å regne, og SM.016461 er et eksempel på dette plagget; helstrikket, tovet og med bryststolpe med knapper på høyre side. Selv om strikkede undertrøyer nå ble vanlig, var det fremdeles gamle fiskere som brukte trøyer med bol av vadmel i 1950-årene. Felles for ullskjorta fra gammelt av og frem til den strikkede undertrøya var at fargen var hvit, og de ble brukt ned i broka.

  Expand text Collapse text