1
9
100
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Tine, altså en oval beholder, lagd av trematerialer i såkalt sveipeteknikk. Botnplata på beholderen er 37,2 centimeter lang og 24,8 centimeter bred. Sideveggene er lagd av planhøvlete, 18,7 centimeter brede og cirka 0,5 centimeter tjukke treskier, som der bøyd rundt en oval mal og festet til hverandre ved hjelp av en oval tegersøm der hvor endeflatene overlapper hverandre. Den nedre delen av tinas sidevegger omslutter botnplatas ytterkanter. Botnen og sideveggene er sammenføyd ved hjelp av trenagler. I de endene av tina som er krappest krummet er det montert vertikaltstilte pinner på beholderens innervegger. Begge er festet ved hjelp av teger som er viklet gjennom hull i tineveggene. Den ene av disse endepinnene er bredest i den øvre enden, 1,2 centimeter fra tinas overkant og oppover, Her tres det inn et lokk, som også er lagd av ei oval treplate. Lokket er 39,5 centimeter langt og bortimot 20,5 centimeter bredt på midten. Her, på tvers av lengderetningen, er det påspikret ei 3,2 centimeter bred og 1,1 cerntimeter tjukk trelekt. Sentralt på denne lekta er det inntappet ei handtaksbøyle, lagd av en gran- eller bjørkekvist. Lokket har utsparinger i begge ender. Den ene utsparinga skyves inn i den nevnte spalta i overgangssona mellom den nevnte handtakspinnen og tinas sidevegger. Den noe mer avrundete utsparinga i den andre enden av lokket tres over en roterbar pinne i den andre enden av behoderen. I den øvre enden av denne pinnen er det en vinge, som kan dreies, slik at underkanten låser lokket. Dermed kan tina løftes i det nevnte handtaket. De utvendige delene av tina har påstemplete siksakmønster og er innsatt med rødbrun maling. På denne rødbrune botnfargen er det malt stiliserte plantermotiver i fargene grønt, blått og gult. Det er en stor sprekk i den sentrale delen av lokket, antakelig forårsaket av krymping av opprinnelig rå materialer og av at spikerne handtakslekta er festet med har revet plata i to.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo