Mjølkebunke

About the object

• about
  Mjølkebunke fra gardsbruket Bekken på Tolga i Nord-Østerdalen. Det dreier seg om et forholdsvis lavt, vidt lagget kar uten lokk eller deksel. Botnen er runddreid, lagd av et bord fra ei ualminnelig grov gran. Sideveggene på bunken består av ti staver, i dette tilfellet, med ett unntak, 14 centimeter lange bordstubber som er høv... Mjølkebunke fra gardsbruket Bekken på Tolga i Nord-Østerdalen. Det dreier seg om et forholdsvis lavt, vidt lagget kar uten lokk eller deksel. Botnen er runddreid, lagd av et bord fra ei ualminnelig grov gran. Sideveggene på bunken består av ti staver, i dette tilfellet, med ett unntak, 14 centimeter lange bordstubber som er høvlet slik at de har fått et buet tverrsnitt. Unntaket er den 20,7 centimeter lange staven som rager over de andre fordi den skulle brukes som handtak. Alle stavene er lagd av ved som er skåret radiært ut av emnekabber, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Dette ble antakelig gjort for å unngå at stavene vred seg når bunken ble fylt med mjølk. Nederst på hver stav er det skåret et spor - en fals - ved hjelp av ei sag som hadde buet tannlinje. Disse falsene skulle omslutte ytterkantene på botnplata. Stavene ble plassert tett inntil hverandre, kant mot kant, inntil bunkens sidevegger var komplette. De ble holdt på plass av såkalte «gjordinger» eller band, halvkløvde kvister, som omsluttet sideveggene, låst ved hjelp av en «sveip» der hvor bandas ytterender krysset hverandre. På dette eksemplaret er begge banda intakte, men de sitter løst fordi treet i bunken har krympet etter mange år i et tørt museumsmagasin, Botnen, ytterveggene og banda på denne bunken er rødmalte. Innvendig finner vi spor av gulaktig maling, men dette belegget er nesten vekkslitt. Blyantskrevne tall på innsida av hver stav kan tyde på at denne bunken på et tidspunkt har falt fra hverandre og er satt ihop igjen med stavene i en bestemt orden.
  Expand text Collapse text
• Designation Mjølkebunke
• Precise designation Melkebunke
• Identifier SJF.14956
• Indexing term Skogbruk, husgeråd
• Type Thing

• Dimensions value
  • Vekt 1894.0 g
  • Høyde Staver - bunkens sidevegger 14.0 cm
  • Høyde Handtaksstav 20.7 cm
  • Diameter Målet innbefatter ikke utvendige band eller gjorder, for disse har ujevn tjukkelse 34.5 cm
  Expand text Collapse text

• Materials Gran

• Techniques Skåret

• Other information

  I boka «Seterbruket på Hedmarken» (1974, side 108-109) beskriver Ragnar Pedersen (1941-2016) hvordan bunkene ble brukt i det mikromeieriet setra var:

  «Etter at melka var transportert [fra fjøset] til størhuset [seterbua], ble den silt opp i bunker. Silen var av tre og hadde silhår. Bunkene ble så satt på plass i hyllene i melkebua [det svale rommet i seterbua], og sto der til melka var blitt sur og fløten gikk opp. Melkebunkene var lave, flate, laggete trekar. De tok fra 8 til 12 potter. «Bunken vart aller helt fylt. Det var att et par tommer. Både før det at det var lettere å la vara å søle, som det at rømmen gikk litt opp etter kanta når’n vart sur».

  Vanligvis sto melka en 3-4 dager og ble sur. Da kunne melka bli skummet. Fløten kunne bli skummet på forskjellige måter ettersom hvor sur melka var. «Dom fløte ta rømmen med ei treause, ei flå treause med høl i botn. Hvis melka sto lenger, ble den tykk og meget sur, og fløten ble sammenhengende og seig. Det samme var tilfellet i slutten av setertida [på ettersommeren] når melka lett ble blåsur og tynn. Da «tok vi en trekniv og skar rundt bunken for å skille rømmen fra treverket. Så tok vi en trespade der kanten var avrundet i likhet med krumningen i bunken. Med denne trespaden veltet vi den ene halvpart av rømmeflaket over på den andre. Til slutt tok vi to trespader og løftet hele rømmeflaket av». En kunne også stryke fingeren rundt kanten og deretter holde en tretallerken, hånden eller et rennetre foran, mens en forsiktig helte bort melka, som nå kaltes «nedrent melk».»

  Deretter ble rømmen kjernet, i stavkjerne eller vindkjerne, og sluttproduktet ble smør. Den sure mjølka ble råstoff for osteproduksjon.

  Expand text Collapse text