1
8
100
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Lagget spann - antakelig brukt til å bære væsker i. Spannet har ovale botn- og lokkplater som er cirka 2,1 centimeter tjukke. Rundt disse platene er det bygd sidevegger som består av åtte såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er, med to unntak, 24,8 centimeter lange. De to unntakene, som er plassert diametralt overfor hverandre, er forlenget med "ører" som tjener som hengslingspunkter for en bærehank. Disse stavene er 30 centimeter lange. Stavene er lagd av bord som er kløyvd radiært ut av en grankabbe, slik at årringene står noenlunde vinkelrett på stavenes bredsider. Denne løsningen ble antakelig valgt for å kunne være sikker på at stavene ikke vred seg og på den måten gjorde spannet utett ved når det vekselvis var fylt med væske eller sto tomt og tørt. På de konkave innsidene, mot ytterendene av stavene, er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botn- og lokkplatenes ytterkanter i disse sporene. De holdes på plass av tre band eller gjorder, halvkløvde kvister som er låst til ringer ved hjelp av innskårne hakk i de kryssende ytterendene. Ved ytterkanten av lokket er det en rektangulær åpning (6,6 X 5,7 centimeter), antakelig for påfylling av væske. På samme side, men nederst på en stav er det et mindre, rektangulært hull (2,9 X 1,8 centimeter) med en kon tretapp som er 8,2 centimeter lang. Dette må ha vært en tappeåpning. Mens spannet i hovedsak later til å være lagd av granvirke, er bærehanken sannsynligvis av bjørk. Den er montert på innsidene av de nevnte årene med en tretapp som hengslingspunkt i hver ytterende. De utvendige delene av spannet er malt med en rødbrun farge. Unntaket er tappen i avtappingshullet, som er trekvit. Spannet er påspikret en liten papplapp med tallet "49". Dette tallet refererer antakelig til et nummer fra Iver Eides register over objektene han hadde i gardsmuseet sitt.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo