1
5
100
Butt - et lagget trekar - til å oppbevare eller transportere næringsmidler, for eksempel mjøl, i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av ni såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er - med to unntak - 27,3 centimeter lange. De to unntakene er plassert diametralt overfor hverandre, er 32,5 centimter lange og har oppstående cirka 6 centimeter brede og 5 centimerter høye «ører» med gjennombrutte hull. Hullene skulle antakelig brukes til å låse et lokk, som skulle klemmes ned på en avsatspå innsida av beholderens overkant. Det ene øret har en bruddskade på den ene sida. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en rund beholder som er noe videre i overenden enn i botnen. Stavene omsluttes av tre jernband som er klinket ihop der ytterendene møtes. Det later også til å være innsatt dømlinger mellom ytterkantene av stavene. Inne i butten er det også et jernband som for så vidt bidrar til å holde stavene i riktig posisjon. Det er imidlertid usikkert om denne løsningen er autentisk. Yttersidene av stavene og undersida av botnplata er brunmalte. De utvendige jernbanda er svartmalte. Botnflata er merket «1899», og har i tillegg en del andre tall, påført med blyant . Det fulgte flere lokk til slike butter med da løsøret i dødsboet fra Bekken eller Lillebekken ble overført til Norsk Skogbruksmuseum. To av dem passet nesten, men bare nesten, til denne.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Butt - et lagget trekar - til å oppbevare eller transportere næringsmidler, for eksempel mjøl, i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av ni såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er - med to unntak - 27,3 centimeter lange. De to unntakene er plassert diametralt overfor hverandre, er 32,5 centimter lange og har oppstående cirka 6 centimeter brede og 5 centimerter høye «ører» med gjennombrutte hull. Hullene skulle antakelig brukes til å låse et lokk, som skulle klemmes ned på en avsatspå innsida av beholderens overkant. Det ene øret har en bruddskade på den ene sida. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en rund beholder som er noe videre i overenden enn i botnen. Stavene omsluttes av tre jernband som er klinket ihop der ytterendene møtes. Det later også til å være innsatt dømlinger mellom ytterkantene av stavene. Inne i butten er det også et jernband som for så vidt bidrar til å holde stavene i riktig posisjon. Det er imidlertid usikkert om denne løsningen er autentisk. Yttersidene av stavene og undersida av botnplata er brunmalte. De utvendige jernbanda er svartmalte. Botnflata er merket «1899», og har i tillegg en del andre tall, påført med blyant . Det fulgte flere lokk til slike butter med da løsøret i dødsboet fra Bekken eller Lillebekken ble overført til Norsk Skogbruksmuseum. To av dem passet nesten, men bare nesten, til denne.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Butt - et lagget trekar - til å oppbevare eller transportere næringsmidler, for eksempel mjøl, i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av ni såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er - med to unntak - 27,3 centimeter lange. De to unntakene er plassert diametralt overfor hverandre, er 32,5 centimter lange og har oppstående cirka 6 centimeter brede og 5 centimerter høye «ører» med gjennombrutte hull. Hullene skulle antakelig brukes til å låse et lokk, som skulle klemmes ned på en avsatspå innsida av beholderens overkant. Det ene øret har en bruddskade på den ene sida. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en rund beholder som er noe videre i overenden enn i botnen. Stavene omsluttes av tre jernband som er klinket ihop der ytterendene møtes. Det later også til å være innsatt dømlinger mellom ytterkantene av stavene. Inne i butten er det også et jernband som for så vidt bidrar til å holde stavene i riktig posisjon. Det er imidlertid usikkert om denne løsningen er autentisk. Yttersidene av stavene og undersida av botnplata er brunmalte. De utvendige jernbanda er svartmalte. Botnflata er merket «1899», og har i tillegg en del andre tall, påført med blyant . Det fulgte flere lokk til slike butter med da løsøret i dødsboet fra Bekken eller Lillebekken ble overført til Norsk Skogbruksmuseum. To av dem passet nesten, men bare nesten, til denne.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Butt - et lagget trekar - til å oppbevare eller transportere næringsmidler, for eksempel mjøl, i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av ni såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er - med to unntak - 27,3 centimeter lange. De to unntakene er plassert diametralt overfor hverandre, er 32,5 centimter lange og har oppstående cirka 6 centimeter brede og 5 centimerter høye «ører» med gjennombrutte hull. Hullene skulle antakelig brukes til å låse et lokk, som skulle klemmes ned på en avsatspå innsida av beholderens overkant. Det ene øret har en bruddskade på den ene sida. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en rund beholder som er noe videre i overenden enn i botnen. Stavene omsluttes av tre jernband som er klinket ihop der ytterendene møtes. Det later også til å være innsatt dømlinger mellom ytterkantene av stavene. Inne i butten er det også et jernband som for så vidt bidrar til å holde stavene i riktig posisjon. Det er imidlertid usikkert om denne løsningen er autentisk. Yttersidene av stavene og undersida av botnplata er brunmalte. De utvendige jernbanda er svartmalte. Botnflata er merket «1899», og har i tillegg en del andre tall, påført med blyant . Det fulgte flere lokk til slike butter med da løsøret i dødsboet fra Bekken eller Lillebekken ble overført til Norsk Skogbruksmuseum. To av dem passet nesten, men bare nesten, til denne.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Butt - et lagget trekar - til å oppbevare eller transportere næringsmidler, for eksempel mjøl, i. Beholderen er bygd rundt ei runddreid botnplate av granvirke. Sideveggene består av ni såkalte «staver» - bordstubber med noe varierende bredde som er høvlet slik at de har fått et svakt buet tverrsnitt. Disse komponentene er - med to unntak - 27,3 centimeter lange. De to unntakene er plassert diametralt overfor hverandre, er 32,5 centimter lange og har oppstående cirka 6 centimeter brede og 5 centimerter høye «ører» med gjennombrutte hull. Hullene skulle antakelig brukes til å låse et lokk, som skulle klemmes ned på en avsatspå innsida av beholderens overkant. Det ene øret har en bruddskade på den ene sida. Nederst på den konkave innsida av stavene er det skåret et spor ved hjelp av ei sag som må ha hatt buet tannlinje. Stavene er montert, kant mot kant, med botnplatas ytterkant i disse sporene, slik at butten har blitt en rund beholder som er noe videre i overenden enn i botnen. Stavene omsluttes av tre jernband som er klinket ihop der ytterendene møtes. Det later også til å være innsatt dømlinger mellom ytterkantene av stavene. Inne i butten er det også et jernband som for så vidt bidrar til å holde stavene i riktig posisjon. Det er imidlertid usikkert om denne løsningen er autentisk. Yttersidene av stavene og undersida av botnplata er brunmalte. De utvendige jernbanda er svartmalte. Botnflata er merket «1899», og har i tillegg en del andre tall, påført med blyant . Det fulgte flere lokk til slike butter med da løsøret i dødsboet fra Bekken eller Lillebekken ble overført til Norsk Skogbruksmuseum. To av dem passet nesten, men bare nesten, til denne.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo