35 lokaliteter fra steinalder og jernalder ble undersøkt av prosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal i tidsrommet 2013-2015. Lokalitetene er blitt tilvekstført under C-nummer: 59057, 59058, 59059, 59060, 59061, 59062, 59063, 59644, 59645, 59646, 59647, 59648, 59649, 59650, 59651, 59652, 59653, 59654, 59064, 59655, 59656, 59657, 59658, 59659, 59660, 59661, 59662, 59663, 59664, 59983, 59984, 59985, 59986, 59987.
Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Kulturhistorisk museum utførte i perioden 07.05-30.09 2014 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Hegna Vest 1 i Bamble kommune, Telemark.
Hegna vest 1 ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2010 i forbindelse med registrering av ny E18 sydlig trasé i Bamble kommune (Demuth 2011). Lokaliteten lå 60 moh. Det ble gravd fire funnførende prøvestikk og funnmaterialet var av mellommesolittisk karakter. På bakgrunn av funnmaterialet og strandlinjekurven ble lokaliteten gitt en foreløpig datering til ca. 8000-7700 f. Kr., tilsvarende første del av mellommesolitikum. Under registreringen ble det også påvist mulige kullgroper og en hulvei. På grunn av topografi, undergrunn og nærhet til dagens jordbruksområder ble Hegna vest 1 og Hegna vest 2 (Fossum, denne publikasjon) løftet fram som lokaliteter med potensial for yngre, ikke strandbundne bosetningsfaser.
Det ble funnet 6113 littiske artefakter i hovedsak av flint samt kvartsitt, bergart, bergkrystall, skifer og sandstein. Det ble også gjort funn av 166 skår keramikk, 3 funn av jern og påvist 25 arkeologiske strukturer i form av kokegroper, steinpakninger, ildsteder og groper med ukjent funksjon. Det arkeologiske materialet, C14-dateringer og bosetningsspor viser at lokaliteten har hatt flere bruksperioder gjennom forhistorien. Den eldste fasen kan knyttes til en strandbundet aktivitet i første del av mellommesolitikum, ca. 8000-7800 f.Kr. Aktiviteten kjennetegnes av flere velbevarte funnkonsentrasjoner med standardisert flekkeproduksjon på koniske kjerner. Det ble også påvist to nedgravde ildsteder som kan knyttes til den strandbundne aktiviteten. Etter 7600 f.Kr. er flaten ikke lenger strandbundet og flaten er lite i bruk selv om en C14-datering til senmesolitikum kan indikere sporadiske besøk. I tidligneolitikum er flaten igjen i bruk, men i et begrenset omfang. Det er usikkert hva slags aktivitet de spredte tidligneolittiske funnene representerer. Fra eldre bronsealder og eldre jernalder foreligger det flere strukturer som vitner om en stadig tilbakevending og bruk av Hegna vest 1. C14-dateringene viser en temmelig jevn utnyttelse av flaten fra ca. 1000 f.Kr. Dateringene indikerer også en intensivering i bruk av flaten i førromersk jernalder, særlig i tidsrommet 365-165 f. Kr., og det foreligger kokegroper, ildsteder og groper med ukjent funksjon fra tidsrommet. Bosetningssporene kan ikke knyttes til en gårdsbosetning på lokaliteten, og sporene fra bronsealder og jernalder skal heller trolig tolkes som en del av aktivitet i utmarken, rimeligvis i sammenheng med organiseringen av beitebruk og dyrehold. Den nærliggende lokaliteten Hegna vest 2 viser samme tendenser, og lokalitetene Hegna vest 1 og Hegna vest 2 bør betraktes som én sammenhengende lokalitet i forbindelse med aktiviteten i bronse- og jernalder.
