1
8
100
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Jerrykanne – ei robust kanne lagd av presset jernblikk, primært med henblikk på at den skulle brukes til transport og oppbevaring av drivstoff til eksplosjonsmotorer. Sjølve beholderen er sammensatt av to pressformete halvdeler som er falset mot hverandre. På flatsidene på begge sider er det et forsenket mønster, bestående av et rektangel med skrått utoverpekende utløpere fra hjørnene. På toppen, som er skrå, er det påsveiset et handtak der bæreren eller bærerne (hvis det var to) kunne gripe i hvert sitt rør. Framfor handtaket er det en åpning med et påhengslet lokk med gummipakning på undersida. Lokket kan låses i lukket stilling ved å klemme ned ei bøyle med endetapper som skyves inn i bøyler på sidene av krageåpningen. Inni åpningen er det et bøyd rør, som antakelig skulle slippe luft inn i kanna etter hvert som væskevolumet ble stadig mindre. På denne måten unngikk man antakelig at væsken kom støtvis ved helling. Denne kannas ytterflater er rødlakkerte. På den røde lakken har noen – med svart sprittusj – skrevet «Ublandet». Dette refererer antakelig til at kanna skulle inneholde «rein» bensin. Enkelte motorer skulle ha drivstoff som var iblandet en «skvalp» med olje, men oljen hadde man da gjerne i ei mindre flaske ved siden av. Denne typen bensinkanner ble først produsert i Tyskland, av firmaet Schwelmer Eisenwerk Müller & Co. AG, som leverte slike kanner fra et pressverk i Berlin fra 1937. Den tyske hæren ble raskt en av de viktigste kundene. I Tyskland gikk kannene derfor under betegnelsen «Wehrmachtskanister». Da allierte styrker etter hvert begynte å trenge de tyske troppene tilbake fra områder de hadde erobret tidlig under 2. verdenskrig, oppdaget de at tyskerne hadde en kannetype som var bedre enn deres egen. Følgelig begynte de å lage kopier. Kannetypen ble markedsført i flere land under betegnelsen «Jerrykanne», for «Jerry» var et engelskspråklig slanguttrykk for en tysker. Påhengsmotorer ble vanlige blant fiskerne på Sølensjøen fra 1950-åra og framover. Det var i denne fasen det ble behov for slike kanner ved denne innsjøen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo