Funnene er innkommet i forbindelse med en arkeologisk utgravning av to jernvinneanlegg og sju kullgroper. Bakgrunnen for undersøkelsen var reguleringsplanen for Djupetjønn hyttegrend som legger til rette for fortetting og utvidelse av et eksisterende hyttefelt mellom Djupetjønn og Hovdenuten, vest for Hovden sentrum. Området ble registrert av Aust-Agder fylkeskommune i 2015 og 2017 (Sundet 2017). Jernvinneanleggene ble maskinelt avtorvet og deretter gravd for hånd. Fem kullgroper ble gravd med gravemaskin, mens to ble undersøkt manuelt. De undersøkte anleggene påviste jern- og kullproduksjon med dateringer som spente fra sen merovingertid til senmiddelalder. Museumsnummer C62236 omfatter funn og prøver fra jernvinneanlegg id 171262, museumsnummer C62237 omfatter funn og prøver fra jernvinneanlegg id 99233, mens museumsnummer C62238 omfatter kullprøver fra seks av de sju frittliggende kullgropene, id 99061, id 99284, id 99304, id 99387, id 99422 og id 99479.
Det ble vedartbestemt 23 kullprøver og én treprøve ved Moesgaard Museum. Samtlige av disse ble radiologisk datert ved Laboratoriet för 14C-datering ved Lunds Universitet, og deler av materialet ble forbrukt ved analyse. Videre ble to trestykker sendt til dendrokronologisk analyse hos Dendroøkologen A. J. Kirchhefer. Seks jordkjemiske prøver og to pollenprøver ble forbrukt ved analyse, utført av Miljöarkeologiska laboratoriet ved Umeå Universitet. En prøvesøyle ble forbrukt med jordmikromorfologisk analyse utført av Richard I. Macphail ved University College London. Et utvalg av slagg, slaggkuler, hammerskall fra jordprøver og malm ble delvis forbrukt ved metallurgiske analyser utført av Arne Jouttijärvi/Heimdal-archaeometry. Analyseresultatene samt kopier av analyserapportene finnes i utgravningsrapporten (Ledsten og Mjærum 2021).
C62236
Ca. 175 m2 ble avtorvet på lokaliteten, som lå på en liten forhøyning i terrenget med myr nedenfor i nordøst og øst. Det ble avdekket en blestertuft, tre tappeslaggsovner (type II-ovner), to slagghauger og to malmlagre. Dateringene fra anlegget spenner fra 900 e.Kr. til 1245 e.Kr. (2-sigmakalibrering). Organisering og stratigrafi tyder på at anlegget har hatt to bruksfaser. I tillegg til selve produksjonsområdet ble det gjort funn av godt bevart treverk i myren som lå på nedsiden av anleggets nordøstlige del, deriblant rester av en trespade (unr. 1). .
