I perioden 20.07–25.09.2015 ble det gjennomført arkeologiske utgravninger som del av reguleringsplan for Haugan i Øyer kommune. Reguleringsplan innbefattet omregulering av skogmark til hyttetomter, skiløyper og infrastruktur tilknyttet etablering av hyttefelt. Det ble da utgravd to jernvinneanlegg og tre frittliggende kullgroper.
C60166-C60170
C-nummer fra utgravningen omfatter funn og naturvitenskapelige prøver fra en arkeologisk utgravning av to jernvinneanlegg og tre enkeltliggende kullgroper. C60166 gjelder jernvinneanlegg ID141160, C60167 gjelder jernvinneanlegg ID141161, C60168 gjelder kullgrop A6100 (ID141163), C60169 gjelder kullgrop A6060 ((ID10107) og C60170 gjelder kullgrop A6000 (ID19920).
Totalt foreligger det vedartsbestemmelse av 17 kullprøver fra utført ved Moesgård museum (2016). Samtlige vedartsbestemte kullprøver ble radiologisk datert ved Ängströmlaboratoriet ved Uppsala Universitetet (2016) og det ble foretatt metallurgiske analyser av jordprøver og slagg av Arne Jouttijärvi ved Heimdal Archaeometry (2017).
Innenfor et avdekket område på 925 m2 på jernvinneanlegg ID141160 ble det påvist en blestertuft med en esse, to slagghauger, ett malmlag og flere flekker med malmsøl, to bevarte ovner og et leirelag tolket som å være et depotlager for bruk til konstruksjon og reperasjon av ovnsjakta. I tillegg til dette ble det også undersøkt fire kullgroper, hvorav tre integrerte og én kullgrop mer nordliggende for selve anlegget. Dette jernvinneanlegget hadde to driftsfaser med ulik intern arbeidsorganisering og en estimert totalproduksjon av jern mellom 8,3 og 15 tonn jern. Ovnene som ble påvist var sjaktovner hvor slagget hadde blitt tappet ut av ovnen. Slike Fase II-ovner dominerer i vikingtiden og middelalderen i regionen. Av gjenstandsfunn fra anlegget fremkom ett fragment av blestermunnstykke og et mulig emne til et spinnehjul av kleberstein.
Det ble undersøkt fire kullgroper ved ID141160, hvorav tre er tydelig tilknyttet blesteranlegget. De integrerte kullgropene var flerfaset. Samtlige kullgroper hadde rund og oval bunnform, hvorav én av kullgropene (A3059) hadde en bruksfase med rektangulær bunnform. Radiologiske dateringer viser at driften på anlegget ble tatt opp tidlig middelalderen (955−1150 e.Kr.), mens den andre driftsfasen kan tidfestes til høymiddelalder (innenfor 1150−1280 e.Kr.). Innenfor et avdekket område på 925 m2 ved jernvinneanlegg ID141160, ble det påvist en blestertuft med en esse, to slagghauger, ett malmlag og flere flekker med malmsøl, to bevarte sjaktovner, et leirelag og fire kullgroper. De bevarte ovner var Fase II-type, dvs. med slaggavtapping. Av gjenstandsfunn fra anlegget fremkom ett fragment av mulig blestermunnstykke og bearbeidet kleberstein. Det ble påvist spor etter at nevnte jernvinneanlegg hadde to driftsfaser med ulik intern arbeidsorganisering. Radiologiske dateringer viser at driften på anlegget ble tatt opp tidlig middelalderen (955−1150 e.Kr.), mens den andre driftsfasen kan tidfestes til høymiddelalder (innenfor 1150−1280 e.Kr.).
