I forbindelse med fornyelse og revisjon av konsesjon (sektoravgift) for Vinstravassdraget i Øystre Slidre, Nord-Fron, Sør-Fron og Vang kommuner i daværende Oppland fylke, nå Innlandet, foretok KHM og OFK arkeologiske registeringer og utgravninger i perioden 2013-2016. Rapporten (Friis 2021a) presenterer de samlede resultatene fra KHM og OFK sine undersøkelser. NMM har levert egne årsrapporter fra sine undersøkelser (Melsom og Wammer 2014, Wammer og Melsom 2015, Wammer 2016). Det ble registrert 33 steinalderlokaliteter, fire fangstgraver, to graver, to jernfremstillingsanlegg, to kullfremstillingsanlegg og to bogasteller, som ikke var kjent fra før. Totalt ble 40 steinalderlokaliteter undersøkt. 19 av disse ligger ved Vinstervatn, elleve ved Kaldfjorden, åtte ved Olstappen og en ved Bygdin og en ved Øyangen. Funnmateriale er variert og de fleste lokalitetene kan knyttes til jakt på elg eller reinsdyr. Det ble også gjort funn som kan tyde på ørretfiske i vassdraget allerede på slutten av yngre steinalder. Fra 18 lokaliteter foreligger det totalt 76 C14-dateringer som spenner fra slutten av tidlig mesolitikum til førromersk jernalder. Ved Vinstervatn ble to graver fra merovingertid/vikingtid ble undersøkt. I tillegg ble to fangstgraver undersøkt, hvor den ved Olstappen ble datert til middelalder og den ved Vinstervatn til nyere tid. Alle osteologiske analyser har blitt utført ved Seksjon for paleobiologi og geologi, Avdeling for naturhistorie ved Universitetet i Bergen. Vedartsanalysene har blitt foretatt ved avdeling for konservering og naturvitenskap ved Moesgaard Museum i Danmark. C14-dateringene ble foretatt ved Uppsala Universitet i Sverige i 2013 og 2014, ved Beta Analytic Inc. i USA i 2015 og 2016, og ved Laboratoriet for C14-datering ved Lunds Universitet i Sverige i 2018. Det har blitt laget en egen appendix (Friis 2021b) for alle vedlegg som viser resultatene fra de naturvitenskapelige analysene, samt tilveksttekstene for C-numrene knyttet til alle de undersøkte lokalitetene.
Fangstgropen målte ca. 10 meter i ytre diameter, 4 meter i indre diameter og 2-2,2 meter dyp. Kvadratisk form i bunn, 1,3x1,3 meter. I vest var vollen tydeligst og var 0,5 meter høy. Vollen manglet i sør, og var skadet og delvis rast ut i nord. Antagelig var 1-1,5 meter av nordre voll erodert vekk, og vil fortsette å rase ut da massene besto av løs skifrig undergrunn. Formålet med undersøkelsen av fangstgropen var å få datert bruken av den, uten å måtte foreta et stort inngrep i kulturminnet. Det ble derfor kun gravd et snitt gjennom vollen og hentet ut daterbart materiale fra opprinnelig markoverflate under vollen. I og med at alle tre dateringene sammenfaller i en 200 års periode i tidlig middelalder, ca. 1020-1250 e.Kr., vet vi at fangstgropen ikke kan være eldre enn dette. Det er lite trolig at det er mye yngre enn dette også, da ville trolig en eller flere av dateringene gitt et senere resultat også. Undersøkelsesmetoden gir derimot ingen informasjon om oppbygging og konstruksjon av fangstgropen, og det er også mer utfordrende å kunne si noe om flere faser av bruk. Det ser likevel ikke ut til at det er gravd masser opp på vollen mer enn en gang, i så fall ville vi ha sett rester etter et torvlag i vollen. Fangstgropen har altså blitt anlagt en gang i middelalder, sannsynligvis etter 1250 e.Kr., og har trolig kun hatt en bruksfase.
