I perioden fra 29. august - 23. september 2005 ble jernvinneanlegg R6 (ID69482) gravd ut i Gudbrandslie, Vang, Oppland (Mjærum 2006). Undersøkelsen inngår i utgravningsprosjektet i forbindelse med etablering av et hyttefelt i Gudbrandslie.
På lokaliteten ble det påvist en blestertuft (S3001). Tuften var gravd inn i hellende terreng med lengderetning på tvers av fallretningen. Den ene langsiden var skåret inn i bakken, mens den andre langsiden var dannet av utfylte masser og delvis markert av en voll. Tuften var rektangulær til trapesformet og med ytre mål på 5x4,8 m. Den hadde ett indre rom som målte 4,2x2,2m. I SØ-hjørnet av tuften ble det påvist en sjaktovn med sideavtapping av slagg (S3004). I tilknytning til ovnen lå stolpehullet S3018.
I nedkant av tuften befant det seg to mindre slaggutkast (S3003 og S3005). I begge utkastene ble det funnet renneslagg og bunnskoller. Slagghaugene var nær jevnstore og hadde en samlet totalvekt på anslagsvis 5380 kg, hvorav 2840 kg var slagg. I S3003 ble det funnet et stykke sjaktmateriale dekorert med dobbel vulst.
Rett i overkant av tuften lå kullgrop S3002. Gropen hadde to faser, begge med sirkulært formet milebunn. Ut over dette ble det påvist et kullager S3006, en slaggfylt grøft (S3022) og enkelte samlinger med malm på lokaliteten, trolig dannet av malmsøl.
23 trekullprøver har blitt vedartsbestemt av statsstipendiat Helge I. Høeg (jf. vedartsbestemmelse ved Høeg 23. okt. 2005). Disse prøvene ble i all hovedsak bestemt til å være av bjørk (Betula). Ti prøver av bjørk ble sendt videre til C14-analyse (jf. dateringsrapport fra NTNU, DF-3923). Fem prøver av slagg og to prøver av malm har blitt analysert av metallurg og Prof. em. Arne Espelund ved NTNU (jf. rapport av Espelund datert XXXX ).
Syv 14C-dateringer aldersbestemmer sjaktovnen S3004, slaggutkastene S3003 og S3005, stolpehullet S3018 og eldste bruksfase i kullgropen S3002 til perioden 885-1030 e. Kr., dvs. vikingtid (jf. dateringsrapport fra NTNU, DF-3923). Ut over dette foreligger én radiologisk aldersbetemmelse av den slagfylte grøften S3022 til 690-785 e. Kr. og én av tuften S3001 til tidsrommet 785-890 e.Kr. Sammen med de stratigrafiske observasjonene antyder disse to 14C-analysene at det har foregått jernproduksjon på lokaliteten alt i merovingertid/tidlig vikingtid. Kullgropens yngste bruksfase er for øvrig alderbestemt til 1045-1235 e. Kr., noe som peker mot at kullgropen var i bruk etter at jernvinneanlegget ble forlatt.
