Gravfunn fra vikingetiden fra Gjermundbu (gnr. 105, br.nr. 1), Haug s., Norderhov pgd., Buskerud. Grav I.
Dette funn ble meldt til Universitetets Oldsaksamling 30. mars 1943. Konservator Sverre Marstrander og assistent Charlotte Thomas ble da straks sendt oppover. På grunnlag av Marstranders innberetning av 17. april 1943 kan anføres følgende: Grav I:
Funnet ble gjort under utgravning av en haug. Gjermbu eller Gjermundbu-gårdene ligger oppe i åsen øverst i Haugsbygd med vidt utsyn over Ringerikssletten og videre vestover i Telemarksfjellene. I Vetlenga, et jordstykke som ligger 200 meter nord-nordvest for gården på nordsiden av gårdsveien opp til Ringkollen, ligger en vakker og regelmessig rund haug ca. 35 meter i tverrmål, og ca. 5 meter høy, som praktisk talt er urørt. Området sør for haugen skulle utlegges til byggetomt og frukthage, og i utkanten av dette område, like sør for den store gravhaug, lå en langaktig forhøyning, vel 25 meter lang og 8 meter bred på det bredeste, som etter sin form like godt kunne antas å være en naturdannelse. Haugens høyde på midten var ca. 1,80 meter. Det var i denne haug det ovenfor beskrevne funn ble gjort. Den største del av haugen består av skalljord, som er den vanlige grunn i Haugsbygd. I den midtre del av haugen støtte gårdens folk på et ganske tett lag av kampestein av varierende størrelse dog ikke over mannsløfts tyngde. Steiner ble også funnet utenfor haugens sentrum, men der lå de mindre tett. Ca. 1 meter under overflaten og under steinlaget lå de oldsaker som er beskrevet som grav I. Eierens sønn, Gunnar Gjermundbo ble først oppmerkson på et kullag ("askejord"). Like under kullagets overflate, som ikke var særlig tykt, lå ringbrynjen liksom brettet sammen i et flak. Noe av den var seget ned og lå for seg selv ved siden av. Under brynjen lå jernkjelen med bunnen i været. Inne i kjelen lå alle de andre oldsaker tett sammenpakket, med enkelte av de lengre gjenstander, som spydspisser og sverdklingen stikkende ut på siden. Det første som ble dradd fram var ranglen, dernest kom øksene. Sakene lå for øvrig uten noen bestemt orden. På finnestedet ble foretatt en mindre ettergravning uten at noe av interesse kom for dagen. Dog ble det funnet et lite lag kull og beinsplinter, ca. 40 cm tykt, like ved gropen hvor funnet ble gjort. Grav II:
Denne grav ble først avdekket i mai 1943, lenge etter at ettergravningen var avsluttet, slik at gårdens folk arbeidet alene. Det varte noen tid før samlingen fikk melding om at det var gjort nye funn i haugen, men så snart denne var mottatt, ble konservator Marstrander på ny sent oppover til stedet. Av hans innberetning av 17. mai 1943 hitsettes: "De saker som er funnet sist faller i to grupper. Sverdet, øksen og spydspissen lå for seg selv i den vestlige del av haugen 8 meter sydvest for første store funn (grav I). Øksen lå under en helleliknende stein som ikke var særlig stor, og sverdet lå like ved siden av. Kull eller beinsplinter fantes derimot ikke. Gravgodset lå ca. en halv meter under haugens overflate, og over sakene lå en liknende pakning av stein som over grav I. De øvrige saker, hvoriblant et av de under litra 1 v. beskrevne munnbitt, lå innenfor et område som var 2 meter i tverrmål, ca. 1,50 meter innenfor sjaktens venstre kant (ved det store funn). Det fantes en hel del små flekker av svart jord med ganske mange beinsplinter. I en del av disse flekkene lå oldsakene." Den resterende del av haugen ble tillatt sløyfet. (Se for øvrig konservator Marstranders innberetninger av 17. april og 17. mai 1943 med planer og fotografier i Top. Ark.)
