• Fangstanordning til ta torsk. 
Består av to sett med ringer med garn mellom. Hvert sett består av tre ringer i ulik størrelse. 

Ruse er et passivt fiskeredskap der fisken ledes inn mot en notsylinder som er utspilt ved hjelp av tre- eller jernbånd. Fra båndene går det kileformede not-trakter (kalver) som leder fisken inn i den spisse enden av rusa. Denne enden er snurpet sammen med et tau som løses opp når fisken skal tas ut. Rusa strekkes ut med søkker i begge ender. Fra det ene søkket går det et iletau til overflaten. Tauet er bundet til et dubbel eller en bøye, slik rusa lett kan finnes igjen.

Rusa kan være laget av forskjellige materialer, men ble tradisjonelt bundet av hamp. I senere tid har syntetiske stoffer blitt tatt i bruk.

Bruken
I Norge har ruser særlig blitt brukt til å fange torsk og ål. Nå er det imidlertid forbudt å fiske ål med ruser. En torskeruse har vanligvis to sylindere som er forbundet med et ledegarn. Rusene blir gjerne satt på grunt vann (om lag to til fire favners dyp). Ruser kunne også brukes i ferskvann til å fange for eksempel gjedde.

Vanligvis bandt og barket fiskerne rusene selv. I sesongen måtte de tas opp og tørkes med jevne mellomrom.
snl.no (Audun Dybdahl)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
  • Fangstanordning til ta torsk. 
Består av to sett med ringer med garn mellom. Hvert sett består av tre ringer i ulik størrelse. 

Ruse er et passivt fiskeredskap der fisken ledes inn mot en notsylinder som er utspilt ved hjelp av tre- eller jernbånd. Fra båndene går det kileformede not-trakter (kalver) som leder fisken inn i den spisse enden av rusa. Denne enden er snurpet sammen med et tau som løses opp når fisken skal tas ut. Rusa strekkes ut med søkker i begge ender. Fra det ene søkket går det et iletau til overflaten. Tauet er bundet til et dubbel eller en bøye, slik rusa lett kan finnes igjen.

Rusa kan være laget av forskjellige materialer, men ble tradisjonelt bundet av hamp. I senere tid har syntetiske stoffer blitt tatt i bruk.

Bruken
I Norge har ruser særlig blitt brukt til å fange torsk og ål. Nå er det imidlertid forbudt å fiske ål med ruser. En torskeruse har vanligvis to sylindere som er forbundet med et ledegarn. Rusene blir gjerne satt på grunt vann (om lag to til fire favners dyp). Ruser kunne også brukes i ferskvann til å fange for eksempel gjedde.

Vanligvis bandt og barket fiskerne rusene selv. I sesongen måtte de tas opp og tørkes med jevne mellomrom.
snl.no (Audun Dybdahl)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
  • Fangstanordning til ta torsk. 
Består av to sett med ringer med garn mellom. Hvert sett består av tre ringer i ulik størrelse. 

Ruse er et passivt fiskeredskap der fisken ledes inn mot en notsylinder som er utspilt ved hjelp av tre- eller jernbånd. Fra båndene går det kileformede not-trakter (kalver) som leder fisken inn i den spisse enden av rusa. Denne enden er snurpet sammen med et tau som løses opp når fisken skal tas ut. Rusa strekkes ut med søkker i begge ender. Fra det ene søkket går det et iletau til overflaten. Tauet er bundet til et dubbel eller en bøye, slik rusa lett kan finnes igjen.

Rusa kan være laget av forskjellige materialer, men ble tradisjonelt bundet av hamp. I senere tid har syntetiske stoffer blitt tatt i bruk.

Bruken
I Norge har ruser særlig blitt brukt til å fange torsk og ål. Nå er det imidlertid forbudt å fiske ål med ruser. En torskeruse har vanligvis to sylindere som er forbundet med et ledegarn. Rusene blir gjerne satt på grunt vann (om lag to til fire favners dyp). Ruser kunne også brukes i ferskvann til å fange for eksempel gjedde.

Vanligvis bandt og barket fiskerne rusene selv. I sesongen måtte de tas opp og tørkes med jevne mellomrom.
snl.no (Audun Dybdahl)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
  • Fangstanordning til ta torsk. 
Består av to sett med ringer med garn mellom. Hvert sett består av tre ringer i ulik størrelse. 

Ruse er et passivt fiskeredskap der fisken ledes inn mot en notsylinder som er utspilt ved hjelp av tre- eller jernbånd. Fra båndene går det kileformede not-trakter (kalver) som leder fisken inn i den spisse enden av rusa. Denne enden er snurpet sammen med et tau som løses opp når fisken skal tas ut. Rusa strekkes ut med søkker i begge ender. Fra det ene søkket går det et iletau til overflaten. Tauet er bundet til et dubbel eller en bøye, slik rusa lett kan finnes igjen.

Rusa kan være laget av forskjellige materialer, men ble tradisjonelt bundet av hamp. I senere tid har syntetiske stoffer blitt tatt i bruk.

Bruken
I Norge har ruser særlig blitt brukt til å fange torsk og ål. Nå er det imidlertid forbudt å fiske ål med ruser. En torskeruse har vanligvis to sylindere som er forbundet med et ledegarn. Rusene blir gjerne satt på grunt vann (om lag to til fire favners dyp). Ruser kunne også brukes i ferskvann til å fange for eksempel gjedde.

Vanligvis bandt og barket fiskerne rusene selv. I sesongen måtte de tas opp og tørkes med jevne mellomrom.
snl.no (Audun Dybdahl)
    Photo: Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Ruse

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to