Photo: Vitenparken Campus Ås

Vevskje

Renningen i vevstolen ble strukket gjennom vevskjeen. På 1700- og 1800- tallet var vevskjebinding vanlig. Råstoffene til vevskjeen, med unntak av tråden, var tre. Det viktigste red ...

Renningen i vevstolen ble strukket gjennom vevskjeen. På 1700- og 1800- tallet var vevskjebinding vanlig. Råstoffene til vevskjeen, med unntak av tråden, var tre. Det viktigste redskapet var kniven. I første del av 1900- tallet ble vevskjeer masseproduserte på veveriene.

About the object

aboutRenningen i vevstolen ble strukket gjennom vevskjeen. På 1700- og 1800- tallet var vevskjebinding vanlig. Råstoffene til vevskjeen, med unntak av tråden, var tre. Det viktigste redskapet var kniven. I første del av 1900- tallet ble vevskjeer masseproduserte på veveriene.
DesignationVevskje
Alternative nameSveipeskje (Faguttrykk)
Precise designationVevgrind
IdentifierNLM.00798
Indexing termVevutstyr Linarbeid Veving
Type Thing

Inscription
- Sekundær (usikker), Innskrift (På den ene siden av vevskjeen): 14 .... i alen

Dimensions value
- Bredde98.0 cm
- Høyde10.0 cm

MaterialsTre Tauverk

TechniquesSkåret Spikret Tredd

Decoration techniquesBrent inn

Add a comment or suggest edits

History

- Giver/informant Dagmar Høgvold forteller at det var hennes mor, Ane Koller som eide og brukte vevskjeen da hun bodde på Bakkerud gård i Vang i Hedmark fra 1952 og til hun gikk bort i 1992. Hun hadde fått vevskjeen av en gammel dame på Ringsaker, så Dagmar Høglid tror vevskjeen er veldig gammel. Ane Koller var bondekone på gården, men tok et vevkurs på 50-tallet for å kunne praktisere som vevlærerinne, blant annet i Husflidslaget. Hun var medlem i Vang bondekvinnelag helt til sin død. Hun gjorde alt lin- og vevarbeidet fra grunnen av. Hun dyrket lin, og av lintråden vevde hun stoff til sekker, håndklær, sengeklær og hverdagsklær. Dagmar forteller at hun har beholdt håndklær, laken og dynetrekk som moren hennes laget. Dagmar Høgvold donerte vevskjeen til Norsk Landbruksmuseum.