Laminariastift

Laminariastifter er laget av stilken til tangplanten Laminaria digitata. Stilkene utvider seg mye når de blir fuktige. Tidligere brukt av leger til å utvide kroppsåpninger, særlig livmorhals.

I oktober 1893 feiret Marie Nilsen på Grønland i Kristiania sitt 25 årsjubileum som jordmor. I avisen stod det at hun har tatt imot 6000 barn. (Avisen Lister, 14. oktober 1893)

Nesten ni år senere 19.02.1902 blir Marie Nilsen arrestert og siktet for fosterfordrivelse. Dagen etter siktes to personer til, en mann og en tidligere fabrikkpike, Inga Marie Andresen. Hun skal ha søkt hjelp til abort fra jordmoren, og fortalt om dette til flere vitner. Politiet skal ha hatt mistanke til Marie Nilsen i lengre tid. . Til sammen 11 personer blir siktet i saken, deriblant ytterligere to jordmødre, Inger Faaren og Karen Anna Olsen.

15. april melder avisen at etterforskningen av saken er avsluttet, og at "Der skal være fremkomne mange uhyggelige Oplysninger". Sakskyndige dr. Harbiz og dr. Brandt har bistått i etterforskningen. (Fredrikstad Tilskuer 15.04.1902) 

Morgenbladet melder en måned senere at det nå er tatt ut. Seks personer er tiltalt etter Straffelovens kap. 14 § 5, fosterfordrivelse. Tre av de tiltalte sitter i varetekt. Tiltalen mot de fem andre er frafalt på grunn av manglende bevis.

Tiltalen mot Marie Nilsen lyder på fem tilfeller av fosterfordrivelse, hvorav fire innen samme år. (Morgenbladet 13.05.1902)

I forbindelse med tiltalen skriver Grimstadposten 17.05.1902: 

"En Morderfabrik i Kristiania. 

Statsadvokaten har nu i jordmor-sagen besluttet tiltale. Denne omfatter ialt seks personer, hvoriblandt jordmor Marie Nilsen og to andre jordmødre, og lyder på fosterfordrivelse. Jordmor Nilsen paa Grønland drev en saakaldt "klinik", hvor man for en rimelig betaling modtog og ekspederede de klienter, som paa grund af uheldige omstændigheder ikke ønskede at fødsel  skulde ske paa naturlig maade. Marie Nilsen er ca. 50 aar (andre kilder sier 60 år) og har drevet sin forretning en halv menneskealder. Man antager, at hun har tjent saa godt, at hun nu er velholden. 

Hun negtede alt, og kjender ikke hverken sine klienter eller de jordmødre, som har havt ansættelse hos hende. Hun har sørget omhyggelig for, at alle compromitterende bøger og papirer er forsvundne. Blandt de tiltalte er også en høierestaaende bestillingsmands frue. Affæren kom for dagen ved, at Marie Nilsen havde aabnet en filial i Niels Juels gade, der skulde være for det "bedre publikum". Hun havde ansat en jordmor til at drive filialen. Tre af de tiltalte holdes i varetægtsarrest."

Saken gikk bak lukkede dører i lagmannsretten i juni 1902, og Marie Nilsen ble kjent skyldig i å ha utført fosterfordrivelse på tre kvinner og dømt til seks års straffarbeid.

To av kvinnene ble kjent skyldig i ha fordrevet sitt foster. En mann ble funnet skyldig i delaktighet i fosterfordrivelse. Disse ble idømt fengsel på vann og brød i 15-25 dager.

Jordmoren Inger Farren ble frikjent. Tiltalen ble trukket mot en av de tiltalte kvinnene under saken.  

Marie Nilsens dom på seks års straffarbeid var svært streng. Retten la vekt på at hun hadde drevet "professionel forbrydersk Trafik og udvist en enestaaende Driftighed og Ligegladhed, hun havde uden Betænkelighed indladt sig paa Fosterfordrivelser."  Nilsens strenge dom står i kontrast til de andre dommene i saken. Retten har tatt hensyn til at de andre personene i involvert i saken "var fortvilede, og at dette havde været Grunden til deres forbryderske Handling" (Kongsbergs Blad 30.06.1902)

Marie Nilsen anket dommen til Høyesterett, men anken ble avvist. (Moss Tilskuer 02.08.1902)

En lang artikkel fra Buskeruds blad 01.07.1902 kommer med flere opplysninger noen dager etter at dommen har falt:

Marie Nilsen er ca. 60 år (altså født ca. 1842) og ble enke for ca. 10 år siden. Hun var 9 måneder i Boston i USA i 1892. Hun har ingen utdannelse i sitt fag. Hun har bodd i Grønlandsleiret 8 i mange år fra ca. 1893, men flyttet til nr. 14 i samme gate i 1901. Hun drev fødeklinikk i nr. 14, og startet også opp praksis i Frognerveien 29, som jordmor Inger Faaren skulle drive, men denne gav de opp etter kun et par måneder. Faaren har fungert som assistent for Nilsen, men var ikke fast ansatt.

Allerede åtte år før arresten hadde politiet mistanke om at Nilsen drev med illegale aborter. Dette ble etterforsket uten resultat. I februar 1902 kom det nye opplysninger til politiet, som førte til pågripelse og ny etterforskning. Nilsen nektet hele tiden for å ha utført aborter, men politiet fant kirurgiske instrumenter blant utstyret på klinikken, som ikke brukes i vanlig jordmorpraksis. Denne type legeutstyr brukes til å behandle livmor, eller for å fremskynde fødsel og ved provosert abort. Nilsen erkjente å ha kjøpt disse instrumentene, men kun for å ha dem i beredskap i tilfelle lege måtte tilkalles til klinikken, men påstod at de aldri var blitt brukt. Politiet fant likevel blodspor på noen av instrumentene. 

Fabrikkpiken Inga Andresen hadde blitt gravid med en gift mann, Alfred Herman Hansen, og det var han som hadde sendt henne til Marie Nilsens klinikk da hun var to måneder på vei.  Nilsen fikk betalt 27 kroner for utføre aborten. Begge tilstod og vitnet i retten. Nilsen nektet for å ha noe med denne saken å gjøre.

Jordmor Inger Faarens vitnet om at hun hadde utført en behandling på seg selv et par år tidligere, som skulle virke lindrende for smerter i underlivet, men som endte med en alt for tidlig fødsel. Hun nektet for at Nilsen hadde bistått, annet enn ved hjelpe til med å kvitte seg med det døde fosteret, ved å brenne det. Nilsen erkjente å ha vært til stede ved fødselen, men nektet for å ha gjort noe ulovlig.

Jordmoren Karen Anna Olsen erkjente å ha lagt seg inn på Nilsens klinikk da hun var seks måneder på vei, og at Nilsen hadde utført behandling for å fremkalle abort. Nilsen påstod at dette kun var en for tidlig fødsel, og at hun ikke hadde gjort noe ulovlig. Dette ble registrert som en dødfødsel, og papirene ble underskrevet av Faaren. Både jordmor Nilsen, fabrikkpiken, den gifte mannen og jordmor Olsen ble kjent skyldig, mens jordmor Faaren ble frikjent.

Under rettssaken kom det frem at Nilsen også skulle ha tatt seg godt betalt (opptil 70 kr) for å ha utført abortfremkallende behandling på to gifte kvinner. Hun nektet for alt hun var anklaget for.

Justismuseet har 14 belaglagte gjenstander fra denne saken i sin samling.

Tilleggsinformasjon om Inger Faaren:

Folketellingen fra 1900 oppgir en Inger Faaren født i Verdal i 1869, ugist jordmor, bosatt i Oslo.

Det finnes to portretter av en person ved samme navn på Digitalt Museum datert 1897. Bildene er tatt av fotograf Sverre Bjerkan på Verdalsøra. Inger Faaren jobbet som jordmor i Glemmen i Østfold 1899, men var altså bosatt i Kristiania i 1900.

Bruk: 1900 - 1902

• Adresse,Oslo (fylke) Oslo Grønslandleret 14
• ProfessionJordmor uten utdannelse
• GenderKvinne
• NationalityNorge
• DigitaltMuseumSearch in «Nilsen, Marie»

Aksesjon: 1902

• DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»

• Adresse,Oslo (fylke) Oslo
• Alternative namesChristiania politikammer
• DigitaltMuseumSearch in «Kristiania Politikammer»

Aksesjon: 2000

• DigitaltMuseumSearch in «Oslo politidistrikt»

• HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
• ProfessionMuseum
• Alternative namesNorsk rettsmuseum
• DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»

• DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»