• Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
Dekormaling. Ambaren har vært malt opp een eller flere ganger. Første bunnfarge har vært en variant av blå (gråblå), som var populær siste halvdel på 1700-tallet. 2. bunnfarge har vært brun, som var vanlig fra 1780-tallet og helt frem til 1850-70-tallet. Ambaren sine sterkere røde og gule farger ble vanlige i perioden 1820-1850. Den mørkere grønne fargen var vanlig 1750-1800/begynnelsen 1800.
Skrurddekor. Tungebord i mørkegrønn rundt under- og overkant på korpus. Skurddekoren ellers på korpus og lokk består av ganske grovt skåret bladverk uten ranke, et stiltrekk fra rokkokkoen 1775-1800.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Ambar

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to