Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter.
Dekor. Føttene har rombeformede muruspjeld....
Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter.
Dekor. Føttene har rombeformede muruspjeld. Korpus har malt skurd med en enkel, tydelig ranke med lite utviklet bladverk. Lokket har spinkle, nesten stiliserte ranker med lite bladverk. Den enkle og spinkle skurden peker mot trender rundt 1800-1830 med impulser fra empiren.
Fargebruken med bruk av sitrongul og blånyanser og skarpere rød peker mot 1850-tallet og seinere, der fargesmaken endret seg i retning av lysere og sterkere farger. Antakelig er siste strøk maling fra perioden etter 1850, mens skurden kan plasseres 1800-1830.
Under ambarens bunn er påmalt årstallet 1893 og noen initialer. Antakelig står dette for ambarens siste eier og året hun fikk den. Ambaren kan gjerne ha vært i bruk av andre før hende.
I datidens bondesamfunn var melkeprodukt en viktig ernærings- og inntektskilde. Og alt som var betydningsfullt måtte vernes på beste måte mot skadelige påvirkninger, slik som onde makter.
MURUSPJELD.
Muruen eller maren var et som oftest kvinnelig vesen, som plaget dyr og mennesker på natten. De kunne gjøre vondt på mange vis, ødelegge kornforrådet, bederve maten, øllet osv. Til vern kunne man bruke både penta-, og heksagram også kallet marekors og hekselås. Eller man kunne skjære inn muruspjeld. Et spjeld stenger og et muruspjeld stenger muruen ute.
Spjeldene kunne ha mange former. De kunne være firkantede, som nett, sjakkbrett andre med skrå ruter som fiskegarn. Andre former var timeglass, trekanter, romber. Felles for alle er rutemønsteret, som skal hindre de onde makter å komme inn og gjøre skade
AMBAREN.
I skriftlige kilder omtales ambaren for første gang i Christen Jensens Glosebog fra 1646. En ambar eller dall er et lagget kar med lokk. Ambaren kan bæres etter et håndtak i tverrtreet på lokket. Lokket festes mellom to forlengede staver ved hjelp av en tapp og en låsepinne.
Ambaren ble først og fremst brukt til å oppbevare og transportere melkeprodukter og grøt. Rømmen ble gjerne samlet i en ambar som var så stor at det tilsvarte en kinning. Det ferdige smøret ble også lagret i en ambar.
GRØTAMBAREN som ble brukt til barselsgrøt eller gjestebudskost skilte seg ut fra ambrene som var i daglig bruk. Grøtambrene hadde vanligvis tre eller fire føtter. Det gikk prestisje i å ha en vakker ambar som ble brukt til sending. En slik ambar var gjerne dekorert med treskurd, svidekor eller rosemaling.
Når man tidligere ble bedt på gjestebud hadde man med "sending" av mat til vertsfolket. Sendingene la man i fint forarbeidet sendingskorger eller grøtembare. For å holde grøten varm ble embaren dekt med et fint klede, grøtkledet, ofte av lin og med blonde i den ene enden. Grøtkledet ble holdt på plass av "grøtbåndet", som ble bundet på en spesiell måte.
Jvf. "Katalog for Lom bygdesamling. Utarbeidd for Lom heimbygdlag ved O. A. (1925)" er ambaren en av en samling på 30, som alle er fra Lom og Skjåk og Vågå mellom 1600-1800 og utført av Skjåk Ola, Sylfest Skrinde Sev. Sperstad m.fl.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».