about"Karvesnitt, rutur og cirklar, gamal type. Lom" (jv f. Katalog...1925). Mangletre med grep form som en hest. Grepet er festet med tre jernnagler, to opp gjennom fjølbunnen og en ned gjennom grepet. Dekor med karveskurd innsatt med rød farge.
KARVESURD får sin første oppblomstring på begynnelsen av 1700-tallet. Særlig sterkt kom denne tradisjonen til å stå i Nord-Norge, på vestlandet og i Setesdalen. Mot sør finner man mest de stramme, geometriske formene, der flatene er dekket av sammenhengende ornament.
Man har også benyttet farger. Man farget hele gjenstanden før skjæring, slik ornamentet etter skjæring sto frem som trehvit på en farget bakgrunn. Det ble brukt saft fra orr blandet med spytt, som ble smurt ut over mønstret. Treet fikk da en rødlig, terrakottarød fargetone.
MANGLETRE, eller manglebrett, er et gammel redskap til å glatte lintøy med.
Mangletreet som redskap kjenner vi her i landet fra 1500-1600-tallet og først i byene. Mangletreet består av to deler, en rund og glatt stokk og en flat, rektangulær «fjøl» med håndtak på oversiden.
Redskapet ble ofte brukt som festegave/morgengave fra brudgom til brud og fikk derfor en rik dekor av treskurd eller rosemaling. De eldste mangletrærne har bare treskurd. Da rosemalingen kom på mote rundt 1750-1800, ble mange av de gamle mangletrærne overmalt.
Håndtaket har ofte form som en stilisert hest, noe som symboliserte styrke. Det har også en praktisk funksjon fordi man under arbeidet holdt i håndtaket med høyre hånd samtidig som man lente seg fremover og tok tak i manglebrettet med venstre hånd. Lintøyet var rullet stramt rundt stokken. Så la man full tyngde på under rullingen av stokken. Da ruller, som i begynnelsen ble kalt manglekasser, og strykejern, ble alminnelige i løpet av 1800-tallet, gikk mangletreet etter hvert ut av bruk.
GREPET ELLER HÅNDTAKET. På de eldste mangletrær, fra 1600-tallet og inn på 1700-tallet, er grepsbøyen enten skåret i ett med treet eller festet med to gjennomgående nagler.
I løpet av 1700-tallet blir mangletrærne handelsvare og man får en type grep som kunne byttes ut. Grepet monteres etter ankomst inn i en skyvespalte, en fals i kortenden av brettet, som lokket på et trepenal. Grepet låses med en kile eller nagle.
Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea.
Aukrustsamlingen. Aukrust har antakelig innkjøpt størstedelen av objektene i samlingen sin i perioden fra han flyttet til Lom 1909 og til de ble kjøpt av Lom Heimbygdlag 1925.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».