Ambar

About the object

• about
  Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter. Dekor. Seksbladrose med sirkel rundt og øks...

  Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter.
  Dekor. Seksbladrose med sirkel rundt og økser innrisset i bunnen. Rosemaling med naturalistiske blomster på lokk og nederste gjorde. Blomsterdekoren har likhetstrekk med arbeider av Rasmus Garmo (1800-) og Hans Stokstad (1829-). Staver og øverste gjorder ser ut til å ha vært malt opp i nyere tid.

  Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter.
  Dekor. Felt med rombeformet muruspjeld på lokket. Malt skurd i lysere/sterkere gule, røde og grønne farger som var vanlige i perioden 1820-1850. Skurd på lokket med C-formede stengelstubber i rokokkostil. Skurd på korpus med liljemotiv; bladranke med kraftig stilk og krøll for enden av bladverketet - stiltrekk kjent fra Ola Bræk (1749-1833). Andre motiv: rosetter.

  Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter.
  Dekor. Felt med muruspjeld på føtter. Malt skurd i mørkere blå og røde, farger - vanlige i perioden 1750-1800. Skurd på lokket med liljemotiv; bladranke med kraftig stilk og krøll for enden av bladverketet - stiltrekk kjent fra Ola Bræk (1749-1833). All maling er svært falmet og slitt.

  rødt gult og blått, fargetrenden seint på 1700-tallet, tidlig 1800-tallet. All maling er svært falmet og slitt. Skurden på korpus og lokk har tydelige stengler med mye bladverk. Lokket har stengler i rocaille med c-former, et stilelement fra rokokkoen.

  Rosemalt med rød oker og mørk blå, farger mye brukt i siste halvdel på 1700-tallet. Motivene på korpus en veldig enkle, stiliserte blomster med fire blad samt noen initialer. Motiv på lokket i rokokkostil med 2 stengelstubber med bladtunger i stedet for vanlige bladdekte greiner.

  Grøtambar med to ørestaver, lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på tre staver som har utskårne føtter.
  Dekor. Føttene har rombeformede muruspjeld. Korpus er rosemalt med en enkel, tydelig ranke med lite utviklet bladverk. Lokket har spinkle, nesten stiliserte ranker med lite bladverk. Den enkle og spinkle skurden peker mot trender rundt 1800-1830 med impulser fra empiren.

  Fargebruken med bruk av sitrongul og blånyanser og skarpere rød peker mot 1850-tallet og seinerer, der fargesmaken endret seg i retning av lysere og sterkere farger. Antakelig er siste strøk maling fra perioden etter 1850, mens skurden kan plasseres 1800-1830.
  Under ambarens bunn er påmalt årstallet 1893 og noen initialer. Antakelig står dette for ambarens siste eier og året hun fikk den. Ambaren kan gjerne ha vært i bruk av andre før hende.

  Forenklet akantus. Slutten 1700, begynnelsen 1800
  Enkelthet i skurden, et trekk fra empiren (ca.... 1810-1830).
  Store tomme flater med enkle former
  Fra rundt midt på 1800-tallet endrer fargesmaken seg mot lys blå, eplegrønn, sitrongul og forskjellige blåtoner
  Dus rødfarge (1700-talle

  Sterke (røde, gule og grønne) farger vanlig i perioden 1820-1850
  Blå/prøyserblå favorittfargen rokokkoperioden
  Mørkere blå farger, røde, grønne farger vanlig 1750-1800
  Rød, gul blå: fargetrend fra seint 1700-t/tidlig 1800-tallet
  Akantus med rocailleformer (rokokko ca... 1775-beg 1800-t)

  Expand text Collapse text
• DesignationAmbar
• Alternative nameGrautembar
• Precise designationGrøtambar
• IdentifierLBY0094
• Indexing termMat Oppbevaring Beholdere Treskjæring Trearbeid Folkekunst
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift: Seksbladrose
  • Innskrift: Økser

• Dimensions value
  • Høydefot til topp lokkkgrep29.5 cm
  • Breddegjorde til gjorde25.0 cm
  • Diameterkorpuskant, indre mål20.0 cm
  • Diameterbunn, indre mål22.0 cm
  • Dybdeindre mål10.4 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsTre

• ColourGrønn (bunnfarge) Hvit Rød Svart Gul (sitron)

• TechniquesLagga - 6 stavar.

• Decoration techniquesRosemaling

• Other information

  VERNESYMBOLER.

  I datidens bondesamfunn var melkeprodukt en viktig ernærings- og inntektskilde. Og alt som var betydningsfullt måtte vernes på beste måte mot skadelige påvirkninger, slik som onde makter.

  SIRKELEN.

  I europeisk tradisjon går sirkelen som vern mot onde makter over 5000 åt tilbake. Sirkelen brukt som vern i førindustriell tid i Norge finner man primært på lagga kar og mindre skrin.

  SEKSBLADROSEN.

  Er kjent i Norge fra eldre jernalder. Er mye brukt under lagga trekar ofte med en sirkel rundt. Trolig ment som et vern mot onde makter eller som lykkebringende symbol, når man finner den på melke-, melkar, drikkekanner o.l.

  ØKSEN.

  Øksen er laget ved ild og har på den måten fått ildens verneevne og stålets skarphet. Symbolet finner man ofte på låvedører. Ved å risse inn økser, ønsket man å hindre inntrengere av tyve og onde makter.

  AMBAREN.

  I skriftlige kilder omtales ambaren for første gang i Christen Jensens Glosebog fra 1646. En ambar eller dall er et lagget kar med lokk. Ambaren kan bæres etter et håndtak i tverrtreet på lokket. Lokket festes mellom to forlengede staver ved hjelp av en tapp og en låsepinne.

  Ambaren ble først og fremst brukt til å oppbevare og transportere melkeprodukter og grøt. Rømmen ble gjerne samlet i en ambar som var så stor at det tilsvarte en kinning. Det ferdige smøret ble også lagret i en ambar.

  GRØTAMBAREN som ble brukt til barselsgrøt eller gjestebudskost skilte seg ut fra ambrene som var i daglig bruk. Grøtambrene hadde vanligvis tre eller fire føtter. Det gikk prestisje i å ha en vakker ambar som ble brukt til sending. En slik ambar var gjerne dekorert med treskurd, svidekor eller rosemaling.

  Når man tidligere ble bedt på gjestebud hadde man med "sending" av mat til vertsfolket. Sendingene la man i fint forarbeidet sendingskorger eller grøtembare. For å holde grøten varm ble embaren dekt med et fint klede, grøtkledet, ofte av lin og med blonde i den ene enden. Grøtkledet ble holdt på plass av "grøtbåndet", som ble bundet på en spesiell måte.

  Expand text Collapse text