Photo: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Geisslerrør

About the object

about
Samling håndblåste geisslerrør av ulik dekorativ snirklete utforming, syv i tallet. Benyttet i fysikkundervisning til å demonstere prinsippene for elektrisk glødeutladning. I bruk har de sannsynligvis blitt montert stående på dreid trefot eller hengende i stativ. Fem av glassene har deler i uranglass. Ett av rørene inneholder et... Samling håndblåste geisslerrør av ulik dekorativ snirklete utforming, syv i tallet. Benyttet i fysikkundervisning til å demonstere prinsippene for elektrisk glødeutladning. I bruk har de sannsynligvis blitt montert stående på dreid trefot eller hengende i stativ. Fem av glassene har deler i uranglass. Ett av rørene inneholder et lysegrønt pulver. To av glassene er brukket.
DesignationGeisslerrør
IdentifierFTT.39555
Indexing termSkole Skolesamlingen Skolesamling Nordenfjeldske skolemuseum Nordafjeldske skolemuseum Trondhjem skolemuseum Skoleundervisning Undervisning Barndom Læring Skolemateriell Klasserom Fysikk Elektrisitet Fysikkundervisning Eksperiment Uranglass Geissler Elektrode Edelgass Lysrør Geisslerrør
Type Thing

MaterialsGlass Metall

ColourKlar Lys gul

TechniquesHåndblåst

Other information

FTT.38555.01

Lengde: 158 mm

Bredde: ca. 23 mm

Plommeformet glasskolbe i hver ende med elektrode og utvendig løkke. Den ene kolben er noe større og mer avlang enn den andre, og har en liten spiss utstikker i glasset. Kolbene er forbundet i et tynt glassrør som er bøyd to ganger mot seg selv slik at det ligger som tre rør ved siden av hverandre. Midtdelen er tvunnet som en tredimensjonal spiral og er av uranglass.

Dette geisslerglasset er brukket i to deler.

FTT.39555.02

Lengde: 128 mm

Bredde: ca. 26 mm

Plommeformet kolbe i hver ende, med hver sin elektrode og ytre messingbeslag med liten krok. Den ene kolben har en liten spiss og krum utstikker i glasset. Kolbene er forbundet i et tynt glassrør som er tvunnet i en tredimensjonal spiralform.

FTT.39555.03

Lengde: 165 mm

Bredde: ca. 27 mm

Plommeformet kolbe i hver ende, med hver sin elektrode og metallløkke utvendig. Den ene kolben har en liten spiss og bøyd utstikker i glasset. Kolbene er forbundet i et sylinderformet rør. Inni dette røret, festet til den en kolben bare, sitter en dekorativ trumpetform med bølgekant, i uranglass.

FTT.39555.04

Lengde: 161 mm

Bredde: ca. 30 mm

Plommeformet kolbe i hver ende, med hver sin elektrode og metallløkke utvendig. Kolbene er forbundet i et tynt glassrør som er vridd i en sammenrullet S-form eller to sammenhengende todimensjonale spiraler. Den ene halvdelen av S-formen er av uranglass.

FTT.39555.05

Lengde: 173 mm

Bredde: ca. 38 mm

Plommeformet kolbe i hver ende, med hver sin elektrode. Messingbeslag med metallløkke utvendig kun på den ene. Det andre beslaget har trolig falt av. Én kolbe er mer avlang enn den andre og har en liten tynn, spiss og krum utstikker i glasset. Kolbene er forbundet i et glassrør som er bøyd to ganger mot seg selv slik at det ligger som tre rør ved siden av hverandre. Midtdelen delen er tvunnet som en tredimensjonal spiral og er av uranglass.

FTT.39555.06

Lengde: 157 mm

Bredde: 26 mm

Eikenøttformet kolbe i hver ende med hver sin elektrode og metalløkke. Den ene kolben har liten spiss og krum glassutstikker. Kolbene er forbundet i en lukket sylinder. Ut fra sylinderen en liten avrundet utstikker. Inni sylinderen et lysegrønt pulver.

FTT.39555.07

Lengde: 108 mm

Bredde: 37 mm

I den ene enden en plommeformet glasskolbe med liten utstikker, elektrode og utvendig metalløkke. Fra kolben løper et åpent tynt rør som er tvunnet i en dekorativ løkkeform før den går inni en mindre plommeformet kolbe av uranglass. I motsatt ende av denne kolben fortsetter et tynt krummet rør som er brukket av i enden.

__

Et Geissler-rør er et tidlig gassutladningsrør som brukes til å demonstrere prinsippene for elektrisk glødeutladning, lik moderne neonbelysning. Røret ble oppfunnet av den tyske fysikeren og glassblåseren Heinrich Geissler (1814-1879) i 1857. Det består av en forseglet, delvis evakuert glassylinder av forskjellige former med en metallelektrode i hver ende, som inneholder edelgasser som neon, argon eller luft; kvikksølvdamp eller andre ledende væsker; eller ioniserbare mineraler eller metaller, slik som natrium. Når en høy spenning påføres mellom elektrodene, flyter en elektrisk strøm gjennom røret. Strømmen dissosierer elektroner fra gassmolekylene og skaper ioner, og når elektronene rekombinerer med ionene, sender gassen ut lys ved fluorescens. Fargen på lys som sendes ut er karakteristisk for materialet i røret, og mange forskjellige farger og lyseffekter kan oppnås. De første gassutladningslampene, Geissler-rørene, var en nyhet, laget i mange kunstneriske former og farger for å demonstrere den nye vitenskapen om elektrisitet. På begynnelsen av 1900-tallet ble teknologien kommersialisert og utviklet seg til neonbelysning.

Kilde: Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Geissler_tube

Add a comment or suggest edits

History

- Overlærer Benjamin Lie var en ivrig organisasjonsmann, som satt i bystyret i flere perioder, og engasjerte seg i arbeidet for skolebespisning, feriekolonier og skolesparekasse. Som en av de markerte personligheter i Trondheim folkeskoles historie, tok han i 1895 initiativ til opprettelse av et Trondhjems Skolemuseum. De saker som var blitt samlet omkring dette året dannet grunnstammen i skolemuseets boksamling (for det meste skolebøker og håndbøker). Ved åpningen av museet i 1923 bevilget Trondheim kommune to loftsrom på Kalvskinnet skole, og senere kom to rom til. Disse rommet museets permanente utstilling av undervisningsmidler og den store boksamlingen.
  
  Fra opprettelsen av var Nordafjelske skolemuseum avhengig av økonomisk støtte fra flere hold, spesielt Norsk Lærerlag. Da det ble besluttet at lærerlaget ikke lenger skulle støtte skolemuseene økonomisk, oppstod det problemer, spesielt med katalogisering og annen registrering. Skoleinspektør Olaf Aasgaard, bestyrer ved skolemuseet fra 1923 – 1947, løste de økonomiske utfordringene ved å henvende seg til forleggere og læremiddelforhandlere, med henstilling om å gi gaver til museet i form av bøker og undervisningsmateriell. Store samlinger kom inn fra de største forleggerfirmaene, og det er en av årsakene til skolemuseets store boksamling i dag. Dette hadde stor betydning for lærere på den tiden, å finne lærebøker innen de forskjellige fag på ett sted. Det vil også være betydningsfullt for fremtidens forskere når skolehistorien fra vår egen tid en gang i fremtiden skal skrives.
  
  Boksamlingen omfatter nå mer enn 40 000 bind, og den øker stadig. Samlingen består av fagbøker innen de fleste fag, med hovedvekt på pedagogisk og psykologisk litteratur. Museet forvaltet også arkivene til Trondheim Lærerlag og Trondhjems Lærerinneforening, og disse arkivene er betraktet av våre dagers forskere som meget verdifullt materiale i norsk kulturhistorie.
  
  Nordafjeldske Skolemuseum (og Museumstjenesten) ble flyttet fra Kalvskinnet skole til Bispehaugen skole midt på 1980-tallet.
  
  I 1995-tallet ble Skolemuseet (og Museumstjenesten) slått sammen med Sverresborg, og på slutten av 1990-tallet ble skolesamlingen (og Museumstjenesten) fysisk flyttet til Sverresborg.