Plakett

Denne tilhører en samling på ca. 130 objekter (premier og annet) etter Eugen Bjørnstad, gitt til museet i 2018 av Morten Larsen.

Gjenstanden er en premie utdelt av den svenske Kungliga Automobil Klubben (K.A.K.) i forbindelse med motorsportstevne (Sveriges sommar grand prix) i 1933. Eugen Bjørnstad kom på 3. plass i en Alfa-Romeo.

Med basis i historikk fra Morten Larsen

Eugen Bjørnstad (1909 – 1992):

Nordens fartskonge på 1930-tallet

Eugen Bjørnstad regnes som den første som satte Norge skikkelig på motorsportkartet. Han var eventyreren, kremmeren og livsnyteren som ble en av Norges største kjendiser i sin tid.

Hans motorsportkarriere begynte som 18-åring. Han fikk låne en motorsykkel som han dro til Hønefoss og deltok i et løp med. Det uheldige var at han fikk en så god plassering på resultatlisten at det ble referert i avisen. Som enebarn ble naturlig nok foreldrene forferdet over sønnens lek med liv og helse. Han måtte love å ikke gjøre noe slikt igjen. Men bortskjemt som han var fikk han lov til å delta flere ganger, og til slutt overtalte han foreldrene til å kjøpe sin egen motorsykkel.

Han kjørte israce og grusbaneløp, men da han hadde pådratt seg den tredje hjernerystelsen sa foreldrene stopp. Dette var ikke trygt, og gutten fikk lov til å kjøpe seg bil, en sportslig Fiat.

En av dem som kjørte fra Eugen var datidens fartskonge John Erik Isberg i sin Bugatti. Eugen foreldre kjøpte så en Bugatti usett i England, men bilen hadde ikke kompressor og ble litt senere byttet i en kompressormatet Bugatti i Frankrike.

Det viste seg raskt at Eugen Bjørnstad hadde store evner bak rattet. Han kjørte så mange løp han kunne og ofte med flere forskjellige kjøretøy i samme løp. Ved å stille i racerklassen, sportsklassen og motorsykkelklassen skaffet han seg raskt erfaring og ble en publikumsyndling med sin brede kjørestil. Jonn Erik Isberg ble slått ettertrykkelig og Eugen overtok som fartskonge. Men han fikk også en ny stor konkurrent i svenske Per Wictor Widengren i sin Alfa Romeo.

I 1932 var Eugen og foreldrene hos Alfa Romoe i Italia og kjøpte en Alfa Romeo 8C 2300 Monza. Dette var noe noe av det beste en kunne få tak i på den tiden. Etter noen israce i Norge meldte han seg på til Polens Grand Prix i 1933, i Polen skulle også svensken Widengren delta. Eugen fikk montert inn en ekstra bensintank i bilen og han vant fordi han slapp å stoppe for å fylle bensin. Svensken ledet lenge men ble forbikjørt da han måtte fylle bensin. Hjemme i Norge ble Eugen mottatt som en helt og var sammen med Sonja Henie de to aller mest kjente norske sportsidolene på den tiden.

Eugen vant en mengde løp, blant annet et stort Grand Prix-løp i Finland i 1936. Han kjørte bakkeløp, isbaneløp, sommer- og vinter-Grand Prix i Norden. Han bygget også et stort og moderne bilverksted med bensinstasjon i Askim. Men motorsporten var hans prioritet nummer én.

I 1937 kjøpte han en britisk ERA racervogn. Uten skikkelig prøvekjøring dro han til Torino for å kjøre et voitrette-løp i Valentino-parken, og vant. Deretter dro han til Napoli og havnet på 3. plass i et løp der. Så gikk det slag i slag med finske Grand Prix, Berlin og Avus.

Etter å ha gått konkurs i 1937 var karrieren over og han levde deretter et rolig liv som skraphandler. Men han ble dratt frem fra glemselen og reiste rundt og holdt foredrag om sin motorsportkarriere. Dette medførte æresmedlemsskap i Klubb Alfa Romeo Norge samt Norsk Sportsvogn Klubb.

Eugen Bjørnstad er godt kjent og respektert i utlandet, mer enn i Norge, og medlem i den eksklusive klubben «Club International des Anciens Pilotes de Grands Prix».

Produksjon - Produsert: 1933 (Merking.)