Sag, såkalt bladsag, brukt i snekkerarbeid. Saga er 57,1 centimeter lang, målt fra et punkt midt imellom handtakets ytterender og bladets ytterende. Bladet er snaut 50,8 centimeter lagt. Det er cirka 12,5 centimeter bredt i den bakre enden og 4,4 centimeter bredt i den fremre enden. Tannlinja er 50,6 centimeter lang og rettlinjet. Sagtennene er 2-3 centimeter lange. Bladryggen har en noe konkav krumning. Stålet i bladet (klingen) er om lag 0,1 centimeter tjukt. Den ene bladsida har et stempel som forteller at dette er et produkt fra E. C. Atkins & Co. Indianapolis i Indiana i USA. Bladstempelet forteller også at denne sagmodellen ble patentert 7. juli 1896. Saga har et trehandtak med et spor som den bakre enden av bladet er felt inn i og opprinnelig festet ved hjelp av tre gjennombrutte messingskruer. En av disse har løsnet og mangler. I den bakenforliggende delen av handtaket er det et ovalt hull til å gripe i og aller bakerst er det to bakovervendte «horn», hvorav det ene gav støtte til kløfta mellom tommelfinger og pekefinger. På den ene sida av handtaket er det innfelt ei lita, sirkelrund messingplate med innskriften «E. C. ATKINS & Co. DEC. 27. 1887 INDIANAPOLIS IND.». Handtaket er også dekorert med innskårne rankemønstre. Handtaket er for øvrig stemplet «CM», som antakelig er initialene til en tidligere eier. Til saga hører det også en bladbeskytter. Den er lagd av to lag tjukk papp med mellomlegg av lærstrimler, festet ved hjelp av nagler. Bladbeskytteren er 49,1 centimeter lang på den sida tennene skulle vende mot. Ryggsida er 42,3 centimeter lang. Bredden er snaut 8,5 centimeter bredt i den fremre enden og 15,5 centimeter bred i den bakre enden.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sag, såkalt bladsag, brukt i snekkerarbeid. Saga er 57,1 centimeter lang, målt fra et punkt midt imellom handtakets ytterender og bladets ytterende. Bladet er snaut 50,8 centimeter lagt. Det er cirka 12,5 centimeter bredt i den bakre enden og 4,4 centimeter bredt i den fremre enden. Tannlinja er 50,6 centimeter lang og rettlinjet. Sagtennene er 2-3 centimeter lange. Bladryggen har en noe konkav krumning. Stålet i bladet (klingen) er om lag 0,1 centimeter tjukt. Den ene bladsida har et stempel som forteller at dette er et produkt fra E. C. Atkins & Co. Indianapolis i Indiana i USA. Bladstempelet forteller også at denne sagmodellen ble patentert 7. juli 1896. Saga har et trehandtak med et spor som den bakre enden av bladet er felt inn i og opprinnelig festet ved hjelp av tre gjennombrutte messingskruer. En av disse har løsnet og mangler. I den bakenforliggende delen av handtaket er det et ovalt hull til å gripe i og aller bakerst er det to bakovervendte «horn», hvorav det ene gav støtte til kløfta mellom tommelfinger og pekefinger. På den ene sida av handtaket er det innfelt ei lita, sirkelrund messingplate med innskriften «E. C. ATKINS & Co. DEC. 27. 1887 INDIANAPOLIS IND.». Handtaket er også dekorert med innskårne rankemønstre. Handtaket er for øvrig stemplet «CM», som antakelig er initialene til en tidligere eier. Til saga hører det også en bladbeskytter. Den er lagd av to lag tjukk papp med mellomlegg av lærstrimler, festet ved hjelp av nagler. Bladbeskytteren er 49,1 centimeter lang på den sida tennene skulle vende mot. Ryggsida er 42,3 centimeter lang. Bredden er snaut 8,5 centimeter bredt i den fremre enden og 15,5 centimeter bred i den bakre enden.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sag, såkalt bladsag, brukt i snekkerarbeid. Saga er 57,1 centimeter lang, målt fra et punkt midt imellom handtakets ytterender og bladets ytterende. Bladet er snaut 50,8 centimeter lagt. Det er cirka 12,5 centimeter bredt i den bakre enden og 4,4 centimeter bredt i den fremre enden. Tannlinja er 50,6 centimeter lang og rettlinjet. Sagtennene er 2-3 centimeter lange. Bladryggen har en noe konkav krumning. Stålet i bladet (klingen) er om lag 0,1 centimeter tjukt. Den ene bladsida har et stempel som forteller at dette er et produkt fra E. C. Atkins & Co. Indianapolis i Indiana i USA. Bladstempelet forteller også at denne sagmodellen ble patentert 7. juli 1896. Saga har et trehandtak med et spor som den bakre enden av bladet er felt inn i og opprinnelig festet ved hjelp av tre gjennombrutte messingskruer. En av disse har løsnet og mangler. I den bakenforliggende delen av handtaket er det et ovalt hull til å gripe i og aller bakerst er det to bakovervendte «horn», hvorav det ene gav støtte til kløfta mellom tommelfinger og pekefinger. På den ene sida av handtaket er det innfelt ei lita, sirkelrund messingplate med innskriften «E. C. ATKINS & Co. DEC. 27. 1887 INDIANAPOLIS IND.». Handtaket er også dekorert med innskårne rankemønstre. Handtaket er for øvrig stemplet «CM», som antakelig er initialene til en tidligere eier. Til saga hører det også en bladbeskytter. Den er lagd av to lag tjukk papp med mellomlegg av lærstrimler, festet ved hjelp av nagler. Bladbeskytteren er 49,1 centimeter lang på den sida tennene skulle vende mot. Ryggsida er 42,3 centimeter lang. Bredden er snaut 8,5 centimeter bredt i den fremre enden og 15,5 centimeter bred i den bakre enden.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sag, såkalt bladsag, brukt i snekkerarbeid. Saga er 57,1 centimeter lang, målt fra et punkt midt imellom handtakets ytterender og bladets ytterende. Bladet er snaut 50,8 centimeter lagt. Det er cirka 12,5 centimeter bredt i den bakre enden og 4,4 centimeter bredt i den fremre enden. Tannlinja er 50,6 centimeter lang og rettlinjet. Sagtennene er 2-3 centimeter lange. Bladryggen har en noe konkav krumning. Stålet i bladet (klingen) er om lag 0,1 centimeter tjukt. Den ene bladsida har et stempel som forteller at dette er et produkt fra E. C. Atkins & Co. Indianapolis i Indiana i USA. Bladstempelet forteller også at denne sagmodellen ble patentert 7. juli 1896. Saga har et trehandtak med et spor som den bakre enden av bladet er felt inn i og opprinnelig festet ved hjelp av tre gjennombrutte messingskruer. En av disse har løsnet og mangler. I den bakenforliggende delen av handtaket er det et ovalt hull til å gripe i og aller bakerst er det to bakovervendte «horn», hvorav det ene gav støtte til kløfta mellom tommelfinger og pekefinger. På den ene sida av handtaket er det innfelt ei lita, sirkelrund messingplate med innskriften «E. C. ATKINS & Co. DEC. 27. 1887 INDIANAPOLIS IND.». Handtaket er også dekorert med innskårne rankemønstre. Handtaket er for øvrig stemplet «CM», som antakelig er initialene til en tidligere eier. Til saga hører det også en bladbeskytter. Den er lagd av to lag tjukk papp med mellomlegg av lærstrimler, festet ved hjelp av nagler. Bladbeskytteren er 49,1 centimeter lang på den sida tennene skulle vende mot. Ryggsida er 42,3 centimeter lang. Bredden er snaut 8,5 centimeter bredt i den fremre enden og 15,5 centimeter bred i den bakre enden.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sag, såkalt bladsag, brukt i snekkerarbeid. Saga er 57,1 centimeter lang, målt fra et punkt midt imellom handtakets ytterender og bladets ytterende. Bladet er snaut 50,8 centimeter lagt. Det er cirka 12,5 centimeter bredt i den bakre enden og 4,4 centimeter bredt i den fremre enden. Tannlinja er 50,6 centimeter lang og rettlinjet. Sagtennene er 2-3 centimeter lange. Bladryggen har en noe konkav krumning. Stålet i bladet (klingen) er om lag 0,1 centimeter tjukt. Den ene bladsida har et stempel som forteller at dette er et produkt fra E. C. Atkins & Co. Indianapolis i Indiana i USA. Bladstempelet forteller også at denne sagmodellen ble patentert 7. juli 1896. Saga har et trehandtak med et spor som den bakre enden av bladet er felt inn i og opprinnelig festet ved hjelp av tre gjennombrutte messingskruer. En av disse har løsnet og mangler. I den bakenforliggende delen av handtaket er det et ovalt hull til å gripe i og aller bakerst er det to bakovervendte «horn», hvorav det ene gav støtte til kløfta mellom tommelfinger og pekefinger. På den ene sida av handtaket er det innfelt ei lita, sirkelrund messingplate med innskriften «E. C. ATKINS & Co. DEC. 27. 1887 INDIANAPOLIS IND.». Handtaket er også dekorert med innskårne rankemønstre. Handtaket er for øvrig stemplet «CM», som antakelig er initialene til en tidligere eier. Til saga hører det også en bladbeskytter. Den er lagd av to lag tjukk papp med mellomlegg av lærstrimler, festet ved hjelp av nagler. Bladbeskytteren er 49,1 centimeter lang på den sida tennene skulle vende mot. Ryggsida er 42,3 centimeter lang. Bredden er snaut 8,5 centimeter bredt i den fremre enden og 15,5 centimeter bred i den bakre enden.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sag, såkalt bladsag, brukt i snekkerarbeid. Saga er 57,1 centimeter lang, målt fra et punkt midt imellom handtakets ytterender og bladets ytterende. Bladet er snaut 50,8 centimeter lagt. Det er cirka 12,5 centimeter bredt i den bakre enden og 4,4 centimeter bredt i den fremre enden. Tannlinja er 50,6 centimeter lang og rettlinjet. Sagtennene er 2-3 centimeter lange. Bladryggen har en noe konkav krumning. Stålet i bladet (klingen) er om lag 0,1 centimeter tjukt. Den ene bladsida har et stempel som forteller at dette er et produkt fra E. C. Atkins & Co. Indianapolis i Indiana i USA. Bladstempelet forteller også at denne sagmodellen ble patentert 7. juli 1896. Saga har et trehandtak med et spor som den bakre enden av bladet er felt inn i og opprinnelig festet ved hjelp av tre gjennombrutte messingskruer. En av disse har løsnet og mangler. I den bakenforliggende delen av handtaket er det et ovalt hull til å gripe i og aller bakerst er det to bakovervendte «horn», hvorav det ene gav støtte til kløfta mellom tommelfinger og pekefinger. På den ene sida av handtaket er det innfelt ei lita, sirkelrund messingplate med innskriften «E. C. ATKINS & Co. DEC. 27. 1887 INDIANAPOLIS IND.». Handtaket er også dekorert med innskårne rankemønstre. Handtaket er for øvrig stemplet «CM», som antakelig er initialene til en tidligere eier. Til saga hører det også en bladbeskytter. Den er lagd av to lag tjukk papp med mellomlegg av lærstrimler, festet ved hjelp av nagler. Bladbeskytteren er 49,1 centimeter lang på den sida tennene skulle vende mot. Ryggsida er 42,3 centimeter lang. Bredden er snaut 8,5 centimeter bredt i den fremre enden og 15,5 centimeter bred i den bakre enden.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
