Bilde

Historien om et telthus

Svein Karlsen

9. juni 2020 måtte all trafikk på gamle kongeveg forbi Sannan stanses. Det gamle telthuset var på veg fra Sannan til Krogbakken hvor ny tomt sto klar ved Poppellunden.
Men hva var nå dette for et hus, det lignet absolutt ikke på noe telt ? Og hvem brukte det?

Historia starter med kong Christian 4. sin bestemmelse fra 1628 om at Norge skulle ha sitt nasjonale forsvar. Det var fotsoldatene, infanteristene, som først ble rekruttert. 4 såkalte heilgårder ble pålagt å stille med en utrustet soldat. Det samme ble 8 halve- eller 16 fjerdingsgårder pålagt. Slike enheter ble kalt soldatlegd eller bare legd.

Mens infanteristene forflyttet seg til fots brukte dragonen sin hest. Men i krigens trefninger sloss også dragonen til fots.

Allerede i 1663 ble over 1000 gårder utpekt til å stille med hest og soldat i Norge. Dette var kronens gårder, men etter hvert ble også større privateide gårder innlemmet i dette opplegget. Disse ”kvarter”- gårdene, eller dragon-gårdene, ble grunnstammen for de militære dragon-enhetene, og konseptet var en tilpasning fra infanteriets legdshær. Også på Innherred ble mange større gårder utpekt til ”kvarter”.

I den tidlige fasen var landet underlagt et felles dragonregiment. Men fra 1684 får de ulike dragonkompaniene i det minste gjenkjennbare distriktsnavn. Nå oppstår bl.a. Stjørdalske-, Værdalske og Sparboske kompanier. Og vi skal særlig følge historia til det Sparboske kompani.

I august 1692 vedtas ”dragonforordningen”. Nå får man nordenfjells bl.a. 2 nasjonale dragonkompanier, det Skognske som dekker kvarterene i Verdal- Skogn, og det Sparboske som dekker kvarterene i Sparbu og Inderøy.

Verdensbegivenhetene i 1700 setter Danmark - Norge under press. Carl XII starter den store nordiske krig og vår konge reagerer blant annet med å dele dragonregimentet. Vi får Nordenfieldsche Draugoner Corps (regiment), eller ”Dragoner nordenfjelds”, som egen kommando med standkvarter på Steinkjer fra 12.03.1701. Sjef blir oberst Paul C. Halcke som har kommandoen til 1717, altså året før generalløytnant Armfeldt invaderer Trøndelag. I 1701 etableres 4 nasjonale kompanier, heri det Skognske- og det Sparboske- dragonkompani

Militæret har tradisjon for å omorganisere og endre navn på sine enheter relativt ofte, så også for dragonene. Her skiftes særlig mellom korps og regiment, mellom kompani og eskadron og mellom Nordenfjeldsk og Trondhjemsk. Men det er det Skognske- og det Sparboske kompani fra 1692 som fører fram til det Nordenfjeldske dragonregiment, eller Dragonregiment nr. 3, opprettet i 1701 og nedlagt 31. juli 1995.

Ekserserplasser og depot

Den enkelte soldat med eller uten hest, og de ulike enhetene trengte selvsagt opplæring og øvelse. I 1638 ekserserte Trondhjemske infanteriregiment 4 ganger årlig, fordelt over hele året. Og hver gang måtte legdene yte 8 dagers kost for soldaten. Senere ble det nok sommerhalvåret som mest ble brukt til slik aktivitet. Det ser ut til at fredsøvelser ble drevet særlig aktivt i Trøndelag etter at Tondhjems amt ble tatt tilbake fra svenskene i 1660, etter to vonde år for distriktet.

I 1660 angir en forordning at ” Exerceer-Pladsen skulde for de utskrevne Soldater være hos Kirkene”. Soldaten hadde pliktig oppmøte til gudstjenesten og ekserserte et par timer enten før eller etter den kirkelige handlingen. Også dragonforordningen av 1692 angir at dragonene og deres reserver skal eksersere en gang i måneden, om søndagen, et par timer før eller etter gudstjenesten. Siden bruk av hester ga mye støy og uro, ble det nok til at også dragonene ofte ekserserte til fots.

Kong Fredrik IV foreslo/bestemte etter sin Norges- reise i 1704 at også dragonene nordenfjelds skulle ha kompaniøvelser av en ukes varighet 2 ganger årlig, i februar og juni. En gang til hest og en gang til fots. Det skulle også gjennomføres generalmønstringer og sesjoner. Sesjoner kunne kombineres med ekserserøvelser men da gå over 10-12 dager. Etter at Sparboske dragonkompani i noen år hadde hatt sine eksersiser ved Borgenfjorden, rapporteres det i 1761 at de Sparboske dragoner og infanteristene i det Inderøske kompani har sine eksersiser på Stenkjærsanden hvor et areal på 200 x 180 alen er avsatt til dette formålet.

Soldatenes individuelle utstyr ble i den tidlige perioden bekostet og oppbevart i soldatlegene og kvarterene. Fellesutstyr, slik som telt, ble lenge oppbevart i kirkene. Men etter Fredrik IV norgesbesøk i 1704 ble mye nytt utstyr skaffet tilveie som trengte lagerplass, og da kongen dertil solgte kirkene til private grunnet pengemangel etter den store nordiske krig, var det slutt med å bruke kirkene til magasin eller lager. Kirkene i Stod, Kvam og Egge ble for eksempel solgt i 1726 til sogneprest Jacob Hersleb.

Det er nå de egentlige telthusene blir etablert. I 1751 angir en kongelig resolusjon at også dragonene skal få telthus av samme type og størrelse som infanteriet. Det Sparboske kompani får sitt første i 1752, trolig på Stenkjærsanden, og dette huset rapporteres i god stand i 1795.

I 1804 benyttes Stenkjærsanden også av 1. Trondhjemske infanteriregiment sin 1. bataljon og av det Snaasenske skiløberkompani. Den årlige leia for arealet er 12 riksdaler. I 1811 ser vi at det Sparboske dragonkompani fortsatt har sin ekserserplass på Steinkjersanden som dertil egner seg som eskadronens faste plass. Men det ser ut til at det ikke betales for denne bruken. Grunnen skal være at arealet som nyttes er utmark. Strandenga, Stenkjærsanden, er altså definert som ”verdiløs” utmark. Samme år overføres både kompani og telthus til artilleriet. Men i 1834 vedtas at et nyopprettet Sparboske dragoneskadron (kompani) skal få nytt telthus: Den 01.07.1836 inngås kontrakt mellom grunneier og militæret med årlig leie 60 spesidaler. Leieavtalen er uoppsigelig fra grunneiers side! Det er på dette grunnlag at den nye Sparboske eskadron får bygd sitt telthus. Dette bygges på Steinkjersannan i 1839. Vi merker oss at tømmeret med stor sannsynlighet er fra ”Gælnversnatta”, natt til 12. oktober 1837 og er tatt ut av skogen noe senere (foto XX).

Fra 1861 blir alt militært utstyr, både avdelings-utstyr og det individuelle utstyret oppbevart i telthus. Ikke minst er det som alltid viktig å få reingjort og tørket avdelingenes telt etter bruk og at disse lagres tørt. Bøndene slipper nå også pålagt tømmerarbeid ved oppføring og vedlikehold av telthusene.

Men noe skjer på Steinkjer. I 1860 overtar Steinkjer kommune Steinkjergården, og samtidig flytter forsvaret sine øvinger til Øysand ved Trondheim. Etter forhandlinger både om areal og pris vedtar Steinkjer kommune ny avtale 23.desember 1867 . Den militære bebyggelse hadde i flere år bestått av tre telthus og en kanonbod. To telthus og kanonboden blir nå i 1868 flyttet og bygd sammen til Magasinbygning søndre eller Indherredsdepoet som det senere ble benevnt. Bygget ble nå 33,7m x 8 m plassert på pilarer og kostet kr 1900,-. Sommeren 1869 er soldater på plass på Sannan. St. Hans 1869 feires dette med fest for befal og menige i Wimpelmannssalen !

Carl Rohde forteller i noen artikler i avisene fra 1928-29 fra sin oppvekst i 1860-åra. Her framgår det at det var stor glede i Steinkjer i 1868 da Steinkjer kommune fikk ny kontrakt med militæret om samlinger og eksersis på Sannan. Dette betydde mye økonomisk for mange og særlig for alle dem som fikk innkvartere soldater under samlinger, og det var stor konkurranse om hvem som skulle få ta i mot militært personell.

Denne type innkvartering opphørte i stor grad etter den store bybrannen i 1900.

Rohde forteller videre om 3 telthus. Et for ”fotjegerne” og et for ”musketerene” som begge lå der gymnastikk-salen lå i 1929. Dragonene sitt telthus ”lå syd for lærer Bindes nuværende gård ” og ble flyttet i 1903 til ”nuværende plass” (altså 1929). Han forteller videre at det i hans ungdom møtte fram mye folk for å se på når ”Jægeran” skulle hente hester og utstyr ved dragonenes telthus før de drog til Rinnleiret på eksersis og øvinger; og når de kom tilbake og hestene skulle avleveres til utrederne, altså kvarterene. Han kommenterer så at bare ca. 20 personer møtte opp på tilsvarende aktivitet høsten 1927.

Rhode har rett i at telthuset ble flyttet i 1903. Saken startet allerede i 1885. Da sender kommunen en ansøkning om å få flytte telthuset. Huset ”stikker betydelig ud i Stenkjærs sydlige Gade” og kommunen får innvilget sin søknad av Armé-departementet samme sommer. Betingelsen er at kommunen tar kostnadene og at telthuset flyttes til et nærmere bestemt sted ved ekserserplassens østre side, i følge kopibok for Trondhjemske ridende jægerkorps av 1894.
Flyttingen ble gjennomført i 1903 og kostet kommunen kr 530,-. Telthuset blir så inngjerdet. Dette går fram av St. med. nr. 10 for 1932: Fortegnelse over Statens eiendommer.

Vi kan følge telthuset videre gjennom små oppslag i aviser. IR 13 annonserer etter hester og utstyr til sin øvelse i 1934. Her presiseres at hestene vil bli levert tilbake 28. august ”ved Sparbu eskadrons telthus” på Sannan. Og i 1947 er ”en gammel dragon” innom avisa. Han argumenterer for at det gamle dragondepotet på Sannan, ”teltburet”, bør sikres for Steinkjer museum. På et kart over Sannan fra 1953 ser vi hvor telthuset da står. Telthuset er der angitt mellom Steinkjer Sykehjem og Regimentsbygget. Der har det stått siden 1903. Dette er nå på Steinkjer kommunes grunn, og det må fjernes da området blir regulert til andre formål. Bygget blir kalt ”stabburet” eller bare ”buret” og er i noen år brukt som lager for IR 13. Det kan se ut som at den opprinnelige funksjon og brukere av bygget har gått i glemmeboka.

Så blir det gamle telthuset atter flyttet og plassert ved Nordre Messe. Nå blir huset bygd om til leirkapell og får bl.a. et fint lite ”blyglass-vindu” og et kors på mønet. Telthuset blir vigslet og innviet som kirkebygg 08.12.1978. Denne funksjonen har bygget fram til 2004. Etter at bygget er tatt ut av kirkelig bruk blir det flyttet sentralt inn i det gamle leirområdet. Og i perioden 2007-2013 er bygget innpasset i et litt større anlegg og brukt av ”Brød og Sirkus” til serveringssted. Det er fra denne posisjonen bygget blir flyttet til Krogbakken. Her er det Steinkjersannans venner som har overtatt og restaurert bygget med stor dugnadsinnsats. Bygget skal nå være et samlingssted for militært interesserte, både veteraner og seniorer. Og det skal også fungere som bydelshus. Det er et mål at bygget skal brukes til å formidle militærhistorie.

Kvam gård som sjefsgård
Oberst Bødker bekrefter i 1899 at ekserserplass og telthus for Sparboske kompani ”alltid” har ligget ved gården Stenkjær. Mer interessant er hans opplysninger om Kvam gård: Kvam gård ble sjefsgård for Artilleriet i 1822. Ovenfor er nevnt at Sparboske dragonkompani ble overført til artilleriet i 1811. I 1834 blir Kvam sjefsgård for kavaleriet, altså dragonene. Kvam overføres til infanteriet i 1891.
Jeg antar at dette er året da dragonene henlegger sitt standkvarter og all sin aktivitet til Rinnleiret. Det er fra Rinnleiret styrker rykker ut til grensevakt i 1905, og det er her dragonene, Dragonregiment nr. 3, mobiliserer i 1940.
Til slutt: Et par funn i aviser.
I 1844 blir ”Værdalske jægerdivisjon” innkalt til å møte ved telthuset på Stenkjær. Første påskedag rigges det, og andre påskedag skal ed avlegges til den nye kongen, altså Oskar I, som ble svensk og dermed norsk konge fra 8. mars 1844. Hit er også ”Sneaasenske jægerkompani” sammen med en ”divisjon Landeværnere” og ”musketere” innkalt. I avisa blir det sterkt kritisert at 1. påskedag ble benyttet til slik aktivitet, da dette påførte befolkningen, og særlig familier, stor forstyrrelse på dager som skulle prioriteres til kirkelig oppmerksomhet.

Carl Rohde forteller fra sin barndom i 1860-årene at John Susæg var trompeter for dragonene. Han blåste for vanning av hestene eller for utrykning, ved ”Jægerstua”. Den lå ”litt til venstre for” Steinkjergårdens hovedbygning.

Senere ble Steinkjers befolkning godt kjent med de militære lydsignalene som gjallet over leiren og byen fra leirens høyttaleranlegg. Her var både revelje, flaggsignal, matsignal og tappenstrek for kveld.