Anno Norsk skogmuseum

  • Høvel, såkalt «rubank» eller langhøvel, brukt til høvling av store emner og fuging av materialer som skulle sammenføyes ved liming. Høvelstokken er i hovedsak lagd av et lyst treslag, antakelig bjørk, men den er forsterket med ei 1,4 centimeter tjukk såle av hardtre, sannsynligvis eik. Såla er skrudd fast til den ovenforliggende delen av stokken. Høvelstokken er 52,2 centimeter lang, 7,0 centimeter bred og om lag 6,2 centimeter høy (inkludert eikesåla). Sentralt i høvelstokken er det en gjennomgående forsenkning, sponrommet, med en brattskrånende vegg i forkant og en noe mer slaktskrånende vegg i bakkant. Sistnevnte tjener som anlegg for høveltanna. Tanna er 18,0 centimeter lang og drøyt 5,5 centimeter bred i den sakseslipte eggenden. Bladet smalner noe mot den bakre ytterenden. I den sentrale delen av bladet er det ei nøkkelhullformet spalte. Her er det fastskrudd en 12,3 centimeter lang sponbryter, et jern med krum ytterende. Tanna og sponbryteren festes ved hjelp av en 12,4 centimeter lang og 5,8 centimeter bred trekile, som klemmes fast bak utstående «kjaker» i sponrommets sidevegger. Kilen og bladet løsnes ved å slå på en tapp som er innboret på den fremre halvdelen av høvelstokken. Bakerst er det inngradet et handtak som er 16,3 centimeter langt (nedfelt del) og 10,3 centimeter høyt (målt fra stokkens overside og opp). Handtaket har et skråstilt, gjennombrutt hull som snekkeren frep i med en ene handa. Den andre holdt han på den fremre delen av stokken. Både stokken og kilen er svimerket «CH», som kan ha vært initialene til en tidligere eier.
    Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt «rubank» eller langhøvel, brukt til høvling av store emner og fuging av materialer som skulle sammenføyes ved liming. Høvelstokken er i hovedsak lagd av et lyst treslag, antakelig bjørk, men den er forsterket med ei 1,4 centimeter tjukk såle av hardtre, sannsynligvis eik. Såla er skrudd fast til den ovenforliggende delen av stokken. Høvelstokken er 52,2 centimeter lang, 7,0 centimeter bred og om lag 6,2 centimeter høy (inkludert eikesåla). Sentralt i høvelstokken er det en gjennomgående forsenkning, sponrommet, med en brattskrånende vegg i forkant og en noe mer slaktskrånende vegg i bakkant. Sistnevnte tjener som anlegg for høveltanna. Tanna er 18,0 centimeter lang og drøyt 5,5 centimeter bred i den sakseslipte eggenden. Bladet smalner noe mot den bakre ytterenden. I den sentrale delen av bladet er det ei nøkkelhullformet spalte. Her er det fastskrudd en 12,3 centimeter lang sponbryter, et jern med krum ytterende. Tanna og sponbryteren festes ved hjelp av en 12,4 centimeter lang og 5,8 centimeter bred trekile, som klemmes fast bak utstående «kjaker» i sponrommets sidevegger. Kilen og bladet løsnes ved å slå på en tapp som er innboret på den fremre halvdelen av høvelstokken. Bakerst er det inngradet et handtak som er 16,3 centimeter langt (nedfelt del) og 10,3 centimeter høyt (målt fra stokkens overside og opp). Handtaket har et skråstilt, gjennombrutt hull som snekkeren frep i med en ene handa. Den andre holdt han på den fremre delen av stokken. Både stokken og kilen er svimerket «CH», som kan ha vært initialene til en tidligere eier.
    Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt «rubank» eller langhøvel, brukt til høvling av store emner og fuging av materialer som skulle sammenføyes ved liming. Høvelstokken er i hovedsak lagd av et lyst treslag, antakelig bjørk, men den er forsterket med ei 1,4 centimeter tjukk såle av hardtre, sannsynligvis eik. Såla er skrudd fast til den ovenforliggende delen av stokken. Høvelstokken er 52,2 centimeter lang, 7,0 centimeter bred og om lag 6,2 centimeter høy (inkludert eikesåla). Sentralt i høvelstokken er det en gjennomgående forsenkning, sponrommet, med en brattskrånende vegg i forkant og en noe mer slaktskrånende vegg i bakkant. Sistnevnte tjener som anlegg for høveltanna. Tanna er 18,0 centimeter lang og drøyt 5,5 centimeter bred i den sakseslipte eggenden. Bladet smalner noe mot den bakre ytterenden. I den sentrale delen av bladet er det ei nøkkelhullformet spalte. Her er det fastskrudd en 12,3 centimeter lang sponbryter, et jern med krum ytterende. Tanna og sponbryteren festes ved hjelp av en 12,4 centimeter lang og 5,8 centimeter bred trekile, som klemmes fast bak utstående «kjaker» i sponrommets sidevegger. Kilen og bladet løsnes ved å slå på en tapp som er innboret på den fremre halvdelen av høvelstokken. Bakerst er det inngradet et handtak som er 16,3 centimeter langt (nedfelt del) og 10,3 centimeter høyt (målt fra stokkens overside og opp). Handtaket har et skråstilt, gjennombrutt hull som snekkeren frep i med en ene handa. Den andre holdt han på den fremre delen av stokken. Både stokken og kilen er svimerket «CH», som kan ha vært initialene til en tidligere eier.
    Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt «rubank» eller langhøvel, brukt til høvling av store emner og fuging av materialer som skulle sammenføyes ved liming. Høvelstokken er i hovedsak lagd av et lyst treslag, antakelig bjørk, men den er forsterket med ei 1,4 centimeter tjukk såle av hardtre, sannsynligvis eik. Såla er skrudd fast til den ovenforliggende delen av stokken. Høvelstokken er 52,2 centimeter lang, 7,0 centimeter bred og om lag 6,2 centimeter høy (inkludert eikesåla). Sentralt i høvelstokken er det en gjennomgående forsenkning, sponrommet, med en brattskrånende vegg i forkant og en noe mer slaktskrånende vegg i bakkant. Sistnevnte tjener som anlegg for høveltanna. Tanna er 18,0 centimeter lang og drøyt 5,5 centimeter bred i den sakseslipte eggenden. Bladet smalner noe mot den bakre ytterenden. I den sentrale delen av bladet er det ei nøkkelhullformet spalte. Her er det fastskrudd en 12,3 centimeter lang sponbryter, et jern med krum ytterende. Tanna og sponbryteren festes ved hjelp av en 12,4 centimeter lang og 5,8 centimeter bred trekile, som klemmes fast bak utstående «kjaker» i sponrommets sidevegger. Kilen og bladet løsnes ved å slå på en tapp som er innboret på den fremre halvdelen av høvelstokken. Bakerst er det inngradet et handtak som er 16,3 centimeter langt (nedfelt del) og 10,3 centimeter høyt (målt fra stokkens overside og opp). Handtaket har et skråstilt, gjennombrutt hull som snekkeren frep i med en ene handa. Den andre holdt han på den fremre delen av stokken. Både stokken og kilen er svimerket «CH», som kan ha vært initialene til en tidligere eier.
    Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt «rubank» eller langhøvel, brukt til høvling av store emner og fuging av materialer som skulle sammenføyes ved liming. Høvelstokken er i hovedsak lagd av et lyst treslag, antakelig bjørk, men den er forsterket med ei 1,4 centimeter tjukk såle av hardtre, sannsynligvis eik. Såla er skrudd fast til den ovenforliggende delen av stokken. Høvelstokken er 52,2 centimeter lang, 7,0 centimeter bred og om lag 6,2 centimeter høy (inkludert eikesåla). Sentralt i høvelstokken er det en gjennomgående forsenkning, sponrommet, med en brattskrånende vegg i forkant og en noe mer slaktskrånende vegg i bakkant. Sistnevnte tjener som anlegg for høveltanna. Tanna er 18,0 centimeter lang og drøyt 5,5 centimeter bred i den sakseslipte eggenden. Bladet smalner noe mot den bakre ytterenden. I den sentrale delen av bladet er det ei nøkkelhullformet spalte. Her er det fastskrudd en 12,3 centimeter lang sponbryter, et jern med krum ytterende. Tanna og sponbryteren festes ved hjelp av en 12,4 centimeter lang og 5,8 centimeter bred trekile, som klemmes fast bak utstående «kjaker» i sponrommets sidevegger. Kilen og bladet løsnes ved å slå på en tapp som er innboret på den fremre halvdelen av høvelstokken. Bakerst er det inngradet et handtak som er 16,3 centimeter langt (nedfelt del) og 10,3 centimeter høyt (målt fra stokkens overside og opp). Handtaket har et skråstilt, gjennombrutt hull som snekkeren frep i med en ene handa. Den andre holdt han på den fremre delen av stokken. Både stokken og kilen er svimerket «CH», som kan ha vært initialene til en tidligere eier.
    Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt «rubank» eller langhøvel, brukt til høvling av store emner og fuging av materialer som skulle sammenføyes ved liming. Høvelstokken er i hovedsak lagd av et lyst treslag, antakelig bjørk, men den er forsterket med ei 1,4 centimeter tjukk såle av hardtre, sannsynligvis eik. Såla er skrudd fast til den ovenforliggende delen av stokken. Høvelstokken er 52,2 centimeter lang, 7,0 centimeter bred og om lag 6,2 centimeter høy (inkludert eikesåla). Sentralt i høvelstokken er det en gjennomgående forsenkning, sponrommet, med en brattskrånende vegg i forkant og en noe mer slaktskrånende vegg i bakkant. Sistnevnte tjener som anlegg for høveltanna. Tanna er 18,0 centimeter lang og drøyt 5,5 centimeter bred i den sakseslipte eggenden. Bladet smalner noe mot den bakre ytterenden. I den sentrale delen av bladet er det ei nøkkelhullformet spalte. Her er det fastskrudd en 12,3 centimeter lang sponbryter, et jern med krum ytterende. Tanna og sponbryteren festes ved hjelp av en 12,4 centimeter lang og 5,8 centimeter bred trekile, som klemmes fast bak utstående «kjaker» i sponrommets sidevegger. Kilen og bladet løsnes ved å slå på en tapp som er innboret på den fremre halvdelen av høvelstokken. Bakerst er det inngradet et handtak som er 16,3 centimeter langt (nedfelt del) og 10,3 centimeter høyt (målt fra stokkens overside og opp). Handtaket har et skråstilt, gjennombrutt hull som snekkeren frep i med en ene handa. Den andre holdt han på den fremre delen av stokken. Både stokken og kilen er svimerket «CH», som kan ha vært initialene til en tidligere eier.
    Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
  • Høvel, såkalt «rubank» eller langhøvel, brukt til høvling av store emner og fuging av materialer som skulle sammenføyes ved liming. Høvelstokken er i hovedsak lagd av et lyst treslag, antakelig bjørk, men den er forsterket med ei 1,4 centimeter tjukk såle av hardtre, sannsynligvis eik. Såla er skrudd fast til den ovenforliggende delen av stokken. Høvelstokken er 52,2 centimeter lang, 7,0 centimeter bred og om lag 6,2 centimeter høy (inkludert eikesåla). Sentralt i høvelstokken er det en gjennomgående forsenkning, sponrommet, med en brattskrånende vegg i forkant og en noe mer slaktskrånende vegg i bakkant. Sistnevnte tjener som anlegg for høveltanna. Tanna er 18,0 centimeter lang og drøyt 5,5 centimeter bred i den sakseslipte eggenden. Bladet smalner noe mot den bakre ytterenden. I den sentrale delen av bladet er det ei nøkkelhullformet spalte. Her er det fastskrudd en 12,3 centimeter lang sponbryter, et jern med krum ytterende. Tanna og sponbryteren festes ved hjelp av en 12,4 centimeter lang og 5,8 centimeter bred trekile, som klemmes fast bak utstående «kjaker» i sponrommets sidevegger. Kilen og bladet løsnes ved å slå på en tapp som er innboret på den fremre halvdelen av høvelstokken. Bakerst er det inngradet et handtak som er 16,3 centimeter langt (nedfelt del) og 10,3 centimeter høyt (målt fra stokkens overside og opp). Handtaket har et skråstilt, gjennombrutt hull som snekkeren frep i med en ene handa. Den andre holdt han på den fremre delen av stokken. Både stokken og kilen er svimerket «CH», som kan ha vært initialene til en tidligere eier.
    Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum

Høvel

About the object

  • about
  • DesignationHøvel
  • Precise designation
  • IdentifierSJF.14784
  • Indexing termRedskap Snekker Snekkerverktøy Snekring Høvel
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • MaterialsStål - Blad og sponbryter med skrue Tre - Stokk, handtakspinne og kile
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Photographer

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

Related objects

Classification

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSJF.14784
  • Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
  • InstitutionAnno Norsk skogmuseum
  • Date publishedJanuary 4, 2022
  • Date updatedApril 3, 2024
  • DIMU-CODE0210211496582
  • UUIDf9bb752c-119d-4486-b986-cd0deef210a6
  • Tags

There are 94 results for «Redskap» in Anno Norsk skogmuseum:

Tang

Tang. Rørtang - beregnet på å feste eller løsne gjengete muttere ...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Navar

Navar - et handbor for opparbeiding av hull i tre. Denne navaren ...

6 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Sag

E. C. Atkins & Co.

Sag, såkalt bladsag, brukt i s...

6 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Bor

Bor - drillbor - for opparbeidelse av hull i et emne. Redskapet e...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Sag

Sag, såkalt stikksag eller «rotterumpe». Dette er en sagtype med ...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to