Kornharpe

About the object

• about
  Kornharpe med skråstilt treramme og harpebrett med tette jerntråder i bunnen. Kornkasse, der kornet ble tømt ned, i den øvre enden av rammen. Kassen har åpning nederst samt et spjeld slik man kan bestemme hvor mye korn som skal drysse ned på harpa. Bakenden av kornharpa hviler på lange, hengslede føtter slik harpen blir skråstil...

  Kornharpe med skråstilt treramme og harpebrett med tette jerntråder i bunnen. Kornkasse, der kornet ble tømt ned, i den øvre enden av rammen. Kassen har åpning nederst samt et spjeld slik man kan bestemme hvor mye korn som skal drysse ned på harpa. Bakenden av kornharpa hviler på lange, hengslede føtter slik harpen blir skråstilt.
  Kornharpe, jernrist, stytt av bjørk.

  Expand text Collapse text
• DesignationKornharpe
• IdentifierVHV1003
• Indexing termkornharpe Korndyrking Kornproduksjon Kornproduksjon Jordbruk Jordbruksredskap
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde185.0 cm
  • Bredde47.0 cm
  • Diameter35.3 cm

• MaterialsBjørk Jern - Jernrist

• TechniquesFormet Smidd - harpebrett Saging, høvling

• Other information

  En kornharpe er et redskap som ble brukt til å skille korn fra ugressfrø, agner og skitt. Harpa bestod av en skråstilt ramme med et harpebrett av tette jerntråder i bunnen. Kornet ble tømt i en kasse i den øvre enden av ramma. Kassen hadde en åpning nederst; ved hjelp av et spjeld kunne man bestemme hvor mye korn som skulle drysse ned på harpa. Bakenden av kornharpa hvilte på hengslede føtter. Ved å skyve disse frem eller tilbake kunne man regulere helningsgraden på harpa.

  Kornharper fikk et visst gjennomslag på 1700-tallet. Mye tyder på at kornharpene fikk sin største utbredelse i Gudbrandsdalen.

  Allemannseie ble kornharpa ikke, til det var den for kostbar å anskaffe. Omkring midten av 1700-tallet kostet en kornharpe like mye som en halv ku. Å lage en slik harpe var et krevende smedarbeid, som foregikk på spesialverksteder.

  Kornharpene gikk ut av bruk etterhvert som kastemaskinen, treskemaskinen og treskeverket vant frem. Treskemaskinen var forløperen til treskeverket som kom på 1920-tallet.

  Norge hadde enklere hånddrevne treskemaskiner fra 1830-tallet som erstattet prilen eller sliulen på mange gårder på de sentrale jordbruksbygdene.

  Expand text Collapse text