aboutRektangelformet skilt. Anløpet messingsplate med teksten "Aktieselskabet SYDVARANGER" i relieff. Skiltet har to hull for å kunne festes på noe, ut i fra størrelsen kan det ha vært brukt på ei dør.
NVM antar at skiltet kan være lagd i perioden 1920-1950, produsenten er ikke kjent. Har opprinnelig tilhørt "aktieselskabet Sydvaranger", som startet sin gruvedrift i Sør-Varanger i 1906. Fra 1970 tallet ble skrivemåten AS Sydvaranger tatt i bruk.
Skiltet ble kjøpt fra Arne Bjørn Hoel høsten 2021, han hadde da hatt det liggende i 20-40 år.
Fra nettsiden: https://www.sydvarangergruve.no
Historie
Gruvedriften har en lang og rik historie i Sør-Varanger. Gruveinspektør Tellef Dahll påviste forekomster av jernmalm allerede i 1866, og i 1905 fikk Christian A. Anker utvinningsrett. Tysk, svensk og norsk kapital ble investert i 1906, og det første lasset med malm gikk fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910. Tettstedene Kirkenes og Bjørnevatn ble bygget opp rundt gruveaktiviteten.
Gruven var i drift fra 1910 til 1997, og i denne perioden ble det produsert over 200 millioner tonn jernmalm. Sydvaranger var den største gruven i Norge i mesteparten av sin levetid. Gruven produserte magnetittkonsentrat (67.5% jerngehalt), høykvalitets konsentrat (72% jerngehalt) og pellets for det europeiske markedet. Under krigen ble gruven drevet av tyskerne, og på grunn av Sydvarangers strategiske verdi og konflikten i grenseområdet ble store deler av selskapets infrastruktur og bygninger ødelagt. Som en del av Marshall-planen bygget den norske stat opp igjen Sydvaranger, og selskapet hadde en svært lønnsom periode på 1950- og 1960 tallet.
På 1970- og 1980 tallet bevilget staten store beløp til Sydvarangers langsiktige infrastruktur for å sikre levedyktig gruvedrift. Sydvarangers strategiske posisjon som stor arbeidsgiver ved grensen til Russland var viktig for staten, og gruven var eid av staten helt fram til 1997. Hoveddelen av infrastrukturen som staten investerte i er fortsatt i bruk. Det inkluderer blant annet store produksjonsfasiliteter i Bjørnevatn og Kirkenes; siloer for å sikre en værbestandig og effektiv havnedrift, et fem-etasjers underjordisk knuseverk, tunneler og transportbåndsystem. 470 millioner dollar ble brukt på infrastruktur og andre kapitalinvesteringer i de siste 15 årene selskapet var i drift. På grunn av svært lave jernmalmpriser mot slutten av den kalde krigen måtte driften likevel avvikles i 1997.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».