• Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen
  • Muskett fra slutten av 1700-tallet som er ombygget fra flintlås til perkusjonsvåpen. Til sist har blitt brukt som eksersisgevær, dvs. ikke som kampvåpen, men øvelses/paradevåpen. Deretter er våpenet blitt brukt på gården Ruud etter all sannsynlighet til jakt.

Våpenet har likhetstrekk med flere dansk-norske 1700-talls modeller. Svært mange av disse ble først ombygget til perkusjon* og fortsatte i tjenesten. Senere fungerte flere som eksersisgevær når de var utslitt og ute av linjetjenesten.

Totalt sett synes våpenet å være et ombygget Artillerigevær M1769**. Merkingene synes å støtte opp om dette. M1769 har ikke de markante skruene i kolbekappa, men dette kan ha tilkommet på et senere stadium i livsløpet. Et livsløp på minst en 50 – 70 år. Under forutsetning av at skruene tilkom på et sent tidspunkt i livsløpet har musketten også vært benyttet som et eksersis gevær. 

Det synes å ha unngått sivile tilpassinger ved utfasingen. Bakskuret og beslaget ved fremre pipestift er imidlertid ikke så lett å forklare. Beslaget kan være en reparasjon. Bakskuret kan være en oppgradering gjort i forbindelsen med ombygging. 

Det var aldri mange M1769 i omløp i utgangspunktet. Geværet var 16-lødig****. De avfyrte 17 lødige kuler dvs. kunne støpe 17 kuler på et dansk pund med bly for geværet noe som gir en kulevekt på i underkant av 29 gram. I praksis sotet alle den Dansk-Norske muskettene mer enn de gjorde i laboratorietestene pga. dårlig kruttkvalitet og man finner følgelig mange 18 lødige kuler som en konsekvens av dette. 

På kolbekappa og bakerst på pipa står det avdelingsmerker. De kan være vanskelige å bestemme pga. forkortelsene og det faktum at avdelingene selv valgte merkingene. Kolbekappa er merket med bokstavene B og A. Dette er en forkortelse for avdelingen musketten tilhørte. B er litt usikkert, men kan være Bergenhusiske.  A er antakeligvis en betegnelse Artilleri bataljon, eller bare batteri. 3C angir sannsynligvis at det dreier seg om 3. kompani. Bokstaven C er sannsynligvis rode C. 135 er våpenets nummer i bataljonen.
 
Bakerst på pipa gjentas merkingen B A 3C 135. Under denne finner en merkingen 2B.2C.94. Våpenet har altså hatt et annet nummer før – Dette nummeret skal antakeligvis leses som 2, bataljon. Andre kompani, rode C våpen nummer 94 i bataljonen.

Låsen er ombygget til perkusjon. På Låseblikket ser en fortsatt skruehullene etter pannedekselskruen (øverst) og pannedekselfjærskruen (nederst).  Det er interessant at det ikke er hull for skrue til sikringshaken og at heller ikke hanen har spor for sikringshaken. Låsen er svært lik Artillerigevær M1769 og infanterimodellene M1785 og M1789, men mulighetene er flere.

Utformingen av sideblikket er noe avvikende fra de fleste Dansk-norske 1700-tallsmodellene. Hvorvidt det dreier seg om en erstatning for en original eller, men er den original har den flest likhetstrekk med Artillerigevær M1769. 

Det er en muskett. Pipen er avsluttet ved undertreet og har et messingkorn. Dette er sammenfallende med Artillerigevær M1769.

Det er satt inn et beslag ved den fremre pipelåsen på undertreet – disse finnes ikke på M1769, men kan være en senere reparasjon.

Ingen av de militære modellene fra 1700-tallet har et så overdimensjonert bakskur. På Noen modeller er det mulig å heve og senke bakskuret. Det er sannsynlig at bakskuret er satt på i etterkant etter at våpenet har gått ut av linjetjenesten. På pipa bak ved svanseskruener det også spor etter stempling/skrift, men denne er ikke mulig å tyde.

Skruene bak på kolbekappa er nevnt tidligere. Disse er samsvarende med en del av 1700-tallsmodellene, men ikke med utformingen av artillerigevær M/1769. Kolbenakken har en langsgående sprekk som er nokså utbredt på musketter fra denne perioden. Sprekken skyldes overdrevent energisk smelling av kolbekappa i bakken ved eksersis. De markante skruene bak var i samtiden ment å avhjelpe dette problemet, men ble svært upopulære da særlig den øverste skruen ofte kom i direkte kontakt med kragebeinet ved skyting og førte til ubehag og redusert treffsikkerhet.   

*Perkusjonsvåpen: Perkusjonslåsen er etterfølgeren etter flintlåsen som avfyringsmekanisme for et våpen. Perkusjonslåsen har en hane (slaghammer) som slår på en tennhette som skaper en liten eksplosjon som antenner kruttladningen i kruttkammeret igjennom en et hull i en del som heter en pistong. Perkusjonsvåpen ble faset ut til fordel for våpen med patroner med tennhetter fra 1860-tallet. 

**Artillerigevær M1769: Denne typen gevær var glattløpet og ble produsert på Kronborg (DK) og Kongsberg Våpenfabrikk. Geværet var opprinnelig bygget med flintlås. Artilleriet er en militæravdeling som er satt opp med skytevåpen og kanoner. 

***Muskett: En muskett er et gevær med glattboret, langt løp som lades fra munningen. 

****Kaliberet er 16 lødig = 17,5 m.m.
    Photo: Akershusbasen

Gevær

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to