Legendariske dyr har også blitt brukt som legemidler.
Enhjørning (Unicornus) er et dyr ingen har sett. Det tilhører legendenes og fantasiens verden. Likevel har det siden ordtiden eksistert sterke forestillinger om at et slikt vesen finnes. En enhjørning skal være en hestelignende skapning med geiteskjegg og klover og et langt, dreiet horn i pannen. Den er svært sky og vanskelig å fange og kan bare temmes av en jomfru. Dyret ble oppfattet som et symbol på renhet, trofasthet og styrke. Pulverisert enhjørningshorn ble solgt for høye summer i apotek for å rense vann, nøytralisere gift og forsterke virkningen av andre legemidler. Materialet var også populært til utskjæring av praktgjenstander. I 1638 avslørte den danske legen Ole Worms at de påståtte enhjørningshornene på markedet egentlig var støttenner fra narhval, men den lukrative handelen fortsatte likevel helt fram til ca. 1750.
(Utstillingstekst i legemiddelutstillingen ved Norsk Farmasihistorisk Museum 2013-2020).
Narhvalen (Monodon monoceros) er en middels stor tannhval. Det mest iøynefallende særtrekket hos narhvalen er den opptil tre meter lange spiralformede støttannen som hannene har. Narhvalene finnes hovedsakelig i nordatlantiske områder. De er mest tallrike i østlige deler av kanadisk Arktis og langs Grønlands kyster, men finnes også i nordlige deler av Svalbard og ved Frans Josefs land. De har en god kamuflasjefarge og trekker seg unna når de hører båter, og er derfor vanskelige å observere.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».