1
5
100
Stokksag - altså ei tomanns sag, konstruert for felling av tømmerskog. Sjølve bladet er 133,5 centimeter langt. Det har en noe konveks form. Bredden i endeflatene er 8,7 og 8,5 centimeter. Den midtre delen av bladet er 13,8 centimeter bred. Stålet i bladryggen er en drøy millimeter tjukt. Bladet er «høveltannet» - det vil si at tennene er plassert i grupper med tre rivtenner med V-formete sponrom mellom, og med noe større U-formete sponrom mellom hver slik tannrekke på tre. Tannhøyden er langt større ved ytterendene av tannlinja enn på midten, der det for øvrig kan se ut til at man har fornyet tannstrukturen. I ytterendene av bladet er det påklinket beslag av jernblikk, som begge ender i sylindriske faler. Disse har tjent som festehylser for handtakspinnene, som mangler på dette eksemplaret. Bladet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokksag - altså ei tomanns sag, konstruert for felling av tømmerskog. Sjølve bladet er 133,5 centimeter langt. Det har en noe konveks form. Bredden i endeflatene er 8,7 og 8,5 centimeter. Den midtre delen av bladet er 13,8 centimeter bred. Stålet i bladryggen er en drøy millimeter tjukt. Bladet er «høveltannet» - det vil si at tennene er plassert i grupper med tre rivtenner med V-formete sponrom mellom, og med noe større U-formete sponrom mellom hver slik tannrekke på tre. Tannhøyden er langt større ved ytterendene av tannlinja enn på midten, der det for øvrig kan se ut til at man har fornyet tannstrukturen. I ytterendene av bladet er det påklinket beslag av jernblikk, som begge ender i sylindriske faler. Disse har tjent som festehylser for handtakspinnene, som mangler på dette eksemplaret. Bladet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokksag - altså ei tomanns sag, konstruert for felling av tømmerskog. Sjølve bladet er 133,5 centimeter langt. Det har en noe konveks form. Bredden i endeflatene er 8,7 og 8,5 centimeter. Den midtre delen av bladet er 13,8 centimeter bred. Stålet i bladryggen er en drøy millimeter tjukt. Bladet er «høveltannet» - det vil si at tennene er plassert i grupper med tre rivtenner med V-formete sponrom mellom, og med noe større U-formete sponrom mellom hver slik tannrekke på tre. Tannhøyden er langt større ved ytterendene av tannlinja enn på midten, der det for øvrig kan se ut til at man har fornyet tannstrukturen. I ytterendene av bladet er det påklinket beslag av jernblikk, som begge ender i sylindriske faler. Disse har tjent som festehylser for handtakspinnene, som mangler på dette eksemplaret. Bladet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokksag - altså ei tomanns sag, konstruert for felling av tømmerskog. Sjølve bladet er 133,5 centimeter langt. Det har en noe konveks form. Bredden i endeflatene er 8,7 og 8,5 centimeter. Den midtre delen av bladet er 13,8 centimeter bred. Stålet i bladryggen er en drøy millimeter tjukt. Bladet er «høveltannet» - det vil si at tennene er plassert i grupper med tre rivtenner med V-formete sponrom mellom, og med noe større U-formete sponrom mellom hver slik tannrekke på tre. Tannhøyden er langt større ved ytterendene av tannlinja enn på midten, der det for øvrig kan se ut til at man har fornyet tannstrukturen. I ytterendene av bladet er det påklinket beslag av jernblikk, som begge ender i sylindriske faler. Disse har tjent som festehylser for handtakspinnene, som mangler på dette eksemplaret. Bladet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Stokksag - altså ei tomanns sag, konstruert for felling av tømmerskog. Sjølve bladet er 133,5 centimeter langt. Det har en noe konveks form. Bredden i endeflatene er 8,7 og 8,5 centimeter. Den midtre delen av bladet er 13,8 centimeter bred. Stålet i bladryggen er en drøy millimeter tjukt. Bladet er «høveltannet» - det vil si at tennene er plassert i grupper med tre rivtenner med V-formete sponrom mellom, og med noe større U-formete sponrom mellom hver slik tannrekke på tre. Tannhøyden er langt større ved ytterendene av tannlinja enn på midten, der det for øvrig kan se ut til at man har fornyet tannstrukturen. I ytterendene av bladet er det påklinket beslag av jernblikk, som begge ender i sylindriske faler. Disse har tjent som festehylser for handtakspinnene, som mangler på dette eksemplaret. Bladet er noe rustent.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo