1
4
100
Såkalt bogesag - altså en sagtype der bladet er oppspent mellom ytterendene på en boge. I dette tilfellet er bogen lagd av et ovalt stålrør (3,9 X 1,6 centimeter). Det er 96,6 centimeter mellom bogens ytterender. I den ene enden av bogerøret er det pånaglet ei handtaksbøyle med to jernarmer - en på hver side - og en gjennombrutt jerntapp som skal festes i et hull i enden av sagbladet. I den andre enden av røret er det ei spalte for innpassing av et beslag til bladfestet. Denne komponenten, og bladet som er festet i den, er låst i riktige posisjoner ved hjelp av nagler. Når denm nevnte handtaksbøyla presses mot handtaksrøret vil bladet - forutsatt at bladlengden høver for denne bogen - stramme bladet. I dette tilfellet er det snakk om et cirka 90 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt liketannet blad med 5-6 millimeter høy tenner. Bladet har to gjennombrutte hull i hver av ytterendene. Det er de ytterste av disse hullene som er brukt ved siste montering av blad på denne saga. Avstanden fra tannspissene til undersida av bogens midtparti er snaut 26 centimeter, noe mer på den sida som vender mot handtaksbøyla, noe mindre på den andre. Dette betydde at saga knapt kunne skjære djupere enn 20 centimeter.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bogesag - altså en sagtype der bladet er oppspent mellom ytterendene på en boge. I dette tilfellet er bogen lagd av et ovalt stålrør (3,9 X 1,6 centimeter). Det er 96,6 centimeter mellom bogens ytterender. I den ene enden av bogerøret er det pånaglet ei handtaksbøyle med to jernarmer - en på hver side - og en gjennombrutt jerntapp som skal festes i et hull i enden av sagbladet. I den andre enden av røret er det ei spalte for innpassing av et beslag til bladfestet. Denne komponenten, og bladet som er festet i den, er låst i riktige posisjoner ved hjelp av nagler. Når denm nevnte handtaksbøyla presses mot handtaksrøret vil bladet - forutsatt at bladlengden høver for denne bogen - stramme bladet. I dette tilfellet er det snakk om et cirka 90 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt liketannet blad med 5-6 millimeter høy tenner. Bladet har to gjennombrutte hull i hver av ytterendene. Det er de ytterste av disse hullene som er brukt ved siste montering av blad på denne saga. Avstanden fra tannspissene til undersida av bogens midtparti er snaut 26 centimeter, noe mer på den sida som vender mot handtaksbøyla, noe mindre på den andre. Dette betydde at saga knapt kunne skjære djupere enn 20 centimeter.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bogesag - altså en sagtype der bladet er oppspent mellom ytterendene på en boge. I dette tilfellet er bogen lagd av et ovalt stålrør (3,9 X 1,6 centimeter). Det er 96,6 centimeter mellom bogens ytterender. I den ene enden av bogerøret er det pånaglet ei handtaksbøyle med to jernarmer - en på hver side - og en gjennombrutt jerntapp som skal festes i et hull i enden av sagbladet. I den andre enden av røret er det ei spalte for innpassing av et beslag til bladfestet. Denne komponenten, og bladet som er festet i den, er låst i riktige posisjoner ved hjelp av nagler. Når denm nevnte handtaksbøyla presses mot handtaksrøret vil bladet - forutsatt at bladlengden høver for denne bogen - stramme bladet. I dette tilfellet er det snakk om et cirka 90 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt liketannet blad med 5-6 millimeter høy tenner. Bladet har to gjennombrutte hull i hver av ytterendene. Det er de ytterste av disse hullene som er brukt ved siste montering av blad på denne saga. Avstanden fra tannspissene til undersida av bogens midtparti er snaut 26 centimeter, noe mer på den sida som vender mot handtaksbøyla, noe mindre på den andre. Dette betydde at saga knapt kunne skjære djupere enn 20 centimeter.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Såkalt bogesag - altså en sagtype der bladet er oppspent mellom ytterendene på en boge. I dette tilfellet er bogen lagd av et ovalt stålrør (3,9 X 1,6 centimeter). Det er 96,6 centimeter mellom bogens ytterender. I den ene enden av bogerøret er det pånaglet ei handtaksbøyle med to jernarmer - en på hver side - og en gjennombrutt jerntapp som skal festes i et hull i enden av sagbladet. I den andre enden av røret er det ei spalte for innpassing av et beslag til bladfestet. Denne komponenten, og bladet som er festet i den, er låst i riktige posisjoner ved hjelp av nagler. Når denm nevnte handtaksbøyla presses mot handtaksrøret vil bladet - forutsatt at bladlengden høver for denne bogen - stramme bladet. I dette tilfellet er det snakk om et cirka 90 centimeter langt og 2,2 centimeter bredt liketannet blad med 5-6 millimeter høy tenner. Bladet har to gjennombrutte hull i hver av ytterendene. Det er de ytterste av disse hullene som er brukt ved siste montering av blad på denne saga. Avstanden fra tannspissene til undersida av bogens midtparti er snaut 26 centimeter, noe mer på den sida som vender mot handtaksbøyla, noe mindre på den andre. Dette betydde at saga knapt kunne skjære djupere enn 20 centimeter.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo