Tennapparat fra en tysk G7a- torpedo, (Tennapparatet er en del som sitter fremme i torpedoen). Apparatet er i massivt metall med 4 stk svarte "følere" som ser ut som propell-armer. Disse kan bøyes bakover (er bevegelige). I tillegg er det en liten propell fremfor disse svarte "følerne". Den har røde og grønne merker som ser ut s... Tennapparat fra en tysk G7a- torpedo, (Tennapparatet er en del som sitter fremme i torpedoen). Apparatet er i massivt metall med 4 stk svarte "følere" som ser ut som propell-armer. Disse kan bøyes bakover (er bevegelige). I tillegg er det en liten propell fremfor disse svarte "følerne". Den har røde og grønne merker som ser ut som fargekoder. I bakstykke er det et "blikk"-rør som har en "ventil" i bunnen, som er lukket med en messingskrue. I dette "blikk"-røret lå det sprengstoff. Merket KURZ har fargekoden rød og det betyr "på kort avstand".
Mekanisk tennapparat type Pi1 i operativ bruk fra ca 1942 (først betegnet Pi G7H). Benyttet på krigshoder av type Ka, Ka1, Ka2, Kb og Kb1 - uavhengig av torpedomodell.
Aktuelle torpedoer som benyttet Pi G7H/Pi1:
* G7a(TI)
* G7a(TI FaT I)
* G7a(TI LuT I)
* G7a(TI LuT II)
* G7e(TII)
* G7e(TII FaT II)
* G7e(TIII)
* G7e(TIII FaT II)
* G7e(TIIIa FaT II)
* G7e(TIIIa LuT I)
* G7e(TIIIa LuT II)
* G7e(TIIId)
* G7ef(TX)
Pi1 apparatet ble produsert i ulike varianter med forskjellig sikringsdistanse og ulike kombinasjoner av elektriske og mekaniske detonatorer.
Tre ulike sikringsdistanser (sikringspropell med ulik stigning på bladene): 100m/sort (KURZ), 150m/rød (KURZ) og 300m/blå (LANG).
Aktuell farge og tekstmerking ble påført sikringspropellen med tallverdi for distanse påført det fargede feltet med hvit tekst (100/150/300).
100m distanse ble brukt på landbaserte torpedobatterier, 150m på ubåter og 300m på overflatefartøyer.
Sikringsdistanse er den distanse torpedoen må bevege seg før tennapparatet er armert og kan avsettes.
Apparatet avsettes ved direkte treff mot målfartøyets skrog - enten ved direkte treff som presser sentralspindelen tilbake, eller skrått (ned til 16 graders anslagsvinkel) som presser en av de fire avfyringsarmene (auslösehebel) tilbake.
Ved avsetning utløses enten et mekanisk tennstempel eller en elektrisk bryter som aktiverer detonatorene, som igjen setter av tennladningen (300 g Pentritt), som til slutt avsetter hovedladningen i krigshodet. De forskjellige hodene hadde ulik ladningstype og -vekt (i snitt rundt 280 kg med ulike kjemiske kombinasjoner av bla TNT, aluminiumspulver mm).
Luken som er satt på i stedet for batterikammeret bak, avslører at det avbildede tennapparatet er ombygd fra kombinert elektrisk/mekanisk detonator til ren mekanisk av Sjøforsvaret etter krigen (vi standardiserte på dette).
Rødmalingen på sikringspropellen er også påført ifbm vedlikehold eller ombygning etter krigen.
Sjøforsvaret benyttet Pi1 tennapparat på krigshoder som i hovedsak ble produsert etter krigen etter modell av tysk type Kb, for T1 og T1 mod 1 torpedo (hhv ekstysk G7a(TI) og T1 modifisert for fjernstyring via kabel) frem til utfasing i 2000.
Avfyringsarmene er sikret med kraftige sikringsbolter som kun ryker ved anslsg, så hvis armene på dette apparatet kan beveges, er disse ødelagt.
Håvard Hovdet,
January 8, 2022
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Arquebus krigshistorisk museum.
1 comment
Mekanisk tennapparat type Pi1 i operativ bruk fra ca 1942 (først betegnet Pi G7H). Benyttet på krigshoder av type Ka, Ka1, Ka2, Kb og Kb1 - uavhengig av torpedomodell.
Aktuelle torpedoer som benyttet Pi G7H/Pi1:
* G7a(TI)
* G7a(TI FaT I)
* G7a(TI LuT I)
* G7a(TI LuT II)
* G7e(TII)
* G7e(TII FaT II)
* G7e(TIII)
* G7e(TIII FaT II)
* G7e(TIIIa FaT II)
* G7e(TIIIa LuT I)
* G7e(TIIIa LuT II)
* G7e(TIIId)
* G7ef(TX)
Pi1 apparatet ble produsert i ulike varianter med forskjellig sikringsdistanse og ulike kombinasjoner av elektriske og mekaniske detonatorer.
Tre ulike sikringsdistanser (sikringspropell med ulik stigning på bladene): 100m/sort (KURZ), 150m/rød (KURZ) og 300m/blå (LANG).
Aktuell farge og tekstmerking ble påført sikringspropellen med tallverdi for distanse påført det fargede feltet med hvit tekst (100/150/300).
100m distanse ble brukt på landbaserte torpedobatterier, 150m på ubåter og 300m på overflatefartøyer.
Sikringsdistanse er den distanse torpedoen må bevege seg før tennapparatet er armert og kan avsettes.
Apparatet avsettes ved direkte treff mot målfartøyets skrog - enten ved direkte treff som presser sentralspindelen tilbake, eller skrått (ned til 16 graders anslagsvinkel) som presser en av de fire avfyringsarmene (auslösehebel) tilbake.
Ved avsetning utløses enten et mekanisk tennstempel eller en elektrisk bryter som aktiverer detonatorene, som igjen setter av tennladningen (300 g Pentritt), som til slutt avsetter hovedladningen i krigshodet. De forskjellige hodene hadde ulik ladningstype og -vekt (i snitt rundt 280 kg med ulike kjemiske kombinasjoner av bla TNT, aluminiumspulver mm).
Luken som er satt på i stedet for batterikammeret bak, avslører at det avbildede tennapparatet er ombygd fra kombinert elektrisk/mekanisk detonator til ren mekanisk av Sjøforsvaret etter krigen (vi standardiserte på dette).
Rødmalingen på sikringspropellen er også påført ifbm vedlikehold eller ombygning etter krigen.
Sjøforsvaret benyttet Pi1 tennapparat på krigshoder som i hovedsak ble produsert etter krigen etter modell av tysk type Kb, for T1 og T1 mod 1 torpedo (hhv ekstysk G7a(TI) og T1 modifisert for fjernstyring via kabel) frem til utfasing i 2000.
Avfyringsarmene er sikret med kraftige sikringsbolter som kun ryker ved anslsg, så hvis armene på dette apparatet kan beveges, er disse ødelagt.
Håvard Hovdet, January 8, 2022
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».