Utviklingen av VR (virtual reality)-utstyr for spill- og filmopplevelser var en av de store produktene som ble forventet fra 1990-tallet og fremover som fremtidens måte å oppleve film og spill på, i en omsluttende lyd- og bildeopplevelse i 3D. De første forsøkene fra bl.a. Sega og Sony innfridde ikke forventningene verken funskjonelt eller kommersielt, og det tok lang tid før neste forsøk. Gjennombruddet kom med gruppefinansierte Oculus i 2016, samtidig som Sony gjorde et nytt og mer gjennomarbeidet forsøk med Playstation VR, tilpasset Playstation 4 som hadde kraft nok til å drive de tunge VR-grafikken. Samtidig kom mer innhold tilpasset VR, slik at det ga mer mening for forbrukerne å investere de ekstra tusenlappene i å få et VR-headset.
En annen ting som hadde forberedt markedet var en rekke VR-tilbehør med tilhørende apper for smart-telefonene som dominerte telefonmarkedet etter 2010. Dette hadde vist mulighetene som lå i VR for et større marked. Økt bruk av VR i militære og andre profesjonelle trenings- og simulatorsammenhenger, samt fjernbetjening av f.eks. droner, var også med på å styrke teknologiutviklingen innen VR.
Mange kultur- og reiselivsaktører testet også ut VR som en måte å tilby nye opplevelser på. Norsk Teknisk Museum brukte dette settet i 2019 som et tilbud i jubileumsutstillingen for månelandingen (1969-2019) der en påkostet produksjon som bla. inneholdt en komplett 3D-scanning av Apollo 11-kapselen ble vist. Utfordringen med VR i museumssammenheng viste seg å være kapasiteten - to headset med en del tid til oppstart og rigg ga liten kapasitet for publikum, og mye håndtering for museets ansatte. De fleste fikk ikke med seg dette tilbudet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».